Hvis du ikke har lest grunnteksten, hvem vet om ikke det er Steve Bannons versjon av Shakespeare du blir servert?

William Shakespeare døds– og fødselsdag ble markert 23. april også i år, og den britiske ­dikteren og dramatikeren er i vinden som aldri (eller alltid) før. To nye utgivelser knytter William Shakespeare­ til dagens USA. Den kjente Shakespeare-forskeren James Shapiro er aktuell med Shakespeare in a Divided America. Boka handler om hva Shakespeare – og de mange tolkningene av hans verk i USA – kan si om Nord-Amerikas fortid og fremtid. Jeffrey R. Wilson har gitt ut boka Shakespeare and Trump, med en undertittel som betoner hvor moderne Shakespeares politikk var, og hvor teatralsk Donald Trump er.

Som kritiker Rhodri Lewis påpeker i en samleanmeldelse i Times Literary Supplement, er timingen for bokutgivelsene god, gitt det forestående presidentvalget. Men i tillegg har vi koronakrisa, og kriser er avslørende. For den som vil se, står skillelinjene i det amerikanske samfunnet enda tydeligere fram nå. Jo lenger den falske tryggheten som har fylt gapet lekker ut som tall på døde og arbeidsledige, jo mer fremheves splittelsene i relieff.

LES OGSÅ: Ny bok går i spora etter nynazistane: – Ein ekte grøssar frå verkelegheita

Tolket og brukt

Jeg venter fortsatt på å få Shapiros bok i posten, men ut fra det jeg forstår har ikke litteraturprofessoren noe mål om at Shakespeare – eller litteratur og kunst i det hele tatt – skal bygge bro over skillene som finnes. Jeg tror heller han er ute etter å vise hvordan Shakespeare har blitt brukt og fortolket på måter som like gjerne sementerer skillelinjer som beveger dem.

Eksempler på dette belyses også i Wilsons bok om Shakes­peare og Trump. Blant annet har Trumps tidligere rådgiver Steve Bannon skrevet egne Shakespeare-adapsjoner. Forfatteren av Shakespeare and Trump har undersøkt disse, og mener de er ladet med subtil rasisme. Andre fortolkninger av Shakespeare er 50-talls musikalen West Side Story, basert på Romeo og Julie. En ny oppsetning på Broadway har vært omdiskutert fordi den setter folk av ulik etnisitet og hudfarge opp mot hverandre. Senere i år kommer Steven Spielberg med en ny filmatisering av samme musikal.

Ut av sammenheng

Nettopp fordi Shakespeare, på samme måte som Bibelen og de greske mytene, i så stor grad gjennomsyrer kulturen vår, har hver og en av oss godt av å vende tilbake til grunntekstene. Noen har til og med et ansvar for å gjøre det. Etter å ha blitt vridd på og plukket fra hverandre og sitert ut av sammenheng i 400 år, ville vi kanskje bli overrasket over hva vi finner der.

Romeo og Julie handler for eksempel ikke bare om ung, ulovlig kjærlighet. Stykket konfronterer våre forestillinger om romantikk og spør hvor kjærligheten kommer fra. Oppstår den i dypet av mennesket, eller krever den regi, iscenesettelse og vilje til å spille rollen som elskende? Det er et stort paradoks at en tekst med et så nådeløst skarpt blikk på forelskelsen, har blitt redusert til en søtladen, inderlig klisjé.

Hav av løgn

Det positive med at skillelinjene i samfunnet blir tydeligere i krisetider, er at vi ser ting klarere. I strukturene som kommer til syne som en uttørka havbunn når forestillingen­ om velferd og vekst fordamper, kan vi kanskje, hvis vi ser nøye etter, også lese fortellingene som har vært med å forme kulturen­ vår. Kanskje kan vi oppdage at det under et hav av løgner har eksistert en vilje, som den Shakespeare hadde, til å stille de viktigste spørsmålene. Og kanskje noe kan forandre seg i verden hvis vi gir oss i kast med dem på nytt.

LES OGSÅ:

[ Egil A. Wyller er 95 år: En egenartet profil i europeisk ­samtidstenkning, skriver Rune Slagstad ]

[ Jonathan Franzen til Vårt Land: – Silicon Valley vinner på koronakrisen ]

---

Fakta:

---