Kultur

«Jeg heter Gunnar, jeg har blitt bedt om å holde en preken her i dag. Jeg har aldri holdt en preken før. Jeg er forfatter og scenekunstner i vanlige fall, så jeg er vanligvis ikke redd for å vise meg frem. Jeg har lurt lenge på hvordan jeg skulle gjøre dette her. Og så til slutt bestemte jeg meg for ikke gjøre ... noen ting. Å komme uten manus. Det eneste jeg har gjort i dag er å ha lest denne teksten som jeg nettopp leste for dere, og å ha gått ned fra Tøyen. Og i de ukene og månedene som gikk forut for det, har jeg tenkt på Johannes Døperen, for jeg opplever at oppgaven min i dag er å forsøke å gi et bilde av Johannes Døperen, og hva det vil si å glede seg over kunnskapen om at «han skal vokse, jeg skal avta». Og forsøke å dele med dere, hva det vil si å gi seg over – å forsvinne, mens man ser noe annet tre frem. Når jeg har tenkt på Johannes Døperen, så har jeg gjort det som alle gjør, jeg gikk på internett og søkte Johannes Døperen og fikk opp bilder på Johannes Døperen, og det er et hode på et fat. For slik gikk det for han, han klarte på ett eller annet vis å komme i fengsel og klarte på ett eller annet vis å miste hodet, det skulle kunne ha gått bra, men det gikk ikke bra.