Hevet stemmen – og vant

– En stor overraskelse – og veldig gledelig, sier lektoren fra Ulsteinvik som i dag mottok prisen under Vårt Land og NRKs direktesending fra Kirkemøtet i Trondheim.

– Skrivekonkurransen Hev stemmen var en utfordring som jeg måtte ta tak i. Jeg liker å skrive, og trostemaet hadde jeg friskt i minne fra religionstimene. Møtet med elevene er en konstant læringsprosess, de skaper stadig inspirasjon og ettertanke hos meg som norsk- og religionslærer, sier Liv Osnes Dalbakken.

LES KRONIKKEN HER: Kunsten å tro

Selvkritikk

Hun synes det er nesten litt «flaut» at det må arrangeres en skrivekonkurranse eksklusivt for kvinner.

– Men det kan hende vi trenger et spark for å komme på banen. Vi er nok et hakk mer selvkritiske og konfliktsky, og kvier oss litt for å kaste oss ut i debatter der vi vet det vil komme motbør, sier hun og håper Hev stemmen kan bidra til å løfte frem flere kvinnestemmer – og fjerne behovet for egne kvinnekonkurranser i fremtiden.

– Vi kvinner har ikke mindre vektige og velbegrunnede meninger enn menn, men vi nøler nok litt mer før vi synger ut i det offentlige rom. Det kan vi godt ta litt selvkritikk på, mener hun.

Verdidebatt

Liv Osnes Dalbakken har lest Vårt Land siden hun var barn, og mener avisen er en helt unik kilde – ikke minst i arbeidet som religionslærer. Hun er også innom Verdidebatt, men har vært lite aktiv med egne innlegg.

– For å være helt ærlig så finner jeg mye rart i kommentarfeltene på Verdidebatt, mye av det er innspill som fører til avsporinger av debatten – og de bidragene kommer ikke bare fra menn, legger hun til.

– Men en del menn er litt mer breiale, det ser ut som det noen ganger går sport i å skulle uttrykke seg litt ekstra provoserende. Kanskje har kvinner litt høyere terskel for å kaste seg inn på de tøvete sidesporene, mener hun.

Moderne tro var tema for skrivekonkurransen.

Nåde

– Det var naturlig å ta tak i ferske minner fra religionsdialoger på skolen. Ungdommene er åpne og aktive når trostemaet kommer opp, selv om jeg noen ganger blir målløs over hvor lite elevene har av kunnskap om sin egen religion. Begreper som nåde og forsoning blir uforståelig Kanaan-språk. De er preget av sin tid, og svelger ingen dogmer kritikkløst.

Skam

Hun registrerer at Skam-serien har vekket interessen for å snakke om tro og religion.

– Mange kristne ungdommer kjente seg igjen i Sana, og hennes dilemmaer ved å stå i spennet mellom to verdener. Hun synliggjorde det religiøse på en konkret måte, både i handlinger og klesdrakt.

Liv Osnes Dalbakken viser til at kristen ungdom skiller seg mindre ut nå enn for en generasjon siden.

– Da fantes det båser og mer tydelige forskjeller, slike ytre signaler er mye vanskeligere å finne i dag – kristen ungdom er med på det meste, og det er bra. Jeg vil ikke tilbake til de gamle båsene, men det kan oppstå et dilemma når du ikke lenger har noe i livet ditt som viser hvor du hører hjemme religiøst. De mer tydelige skillene fra min ungdom, representerte en trygghet – samtidig som de var hemmende, mener hun.

Enkel tro

I teksten sin skriver hun om dynamikken mellom tro og gjerninger.

– Vi som er vokst opp med kristendommen har lett for å se på tro som noe enkel. Men for de som slett ikke tror, kan det å tro framstå som vanskeligere enn å gjøre gode gjerninger. Kanskje setter vi ubevisst noen troskrav som blir stående i veien for den gaven troen faktisk er, sier Liv Osnes Dalbakken.

Jurybegrunnelse

Konstituert sjefredaktør i Vårt Land, Alf Gjøsund, mener vinnerbidraget er språklig og tekstmessig sterkt, innholdsmessig spennende, og fullt av nerve.

– Dalbakken klarer å gi en ny og aktuell tilnærming til en teologisk debatt som har preget kirken i 2000 år: forholdet mellom troen og gjerningene. I stedet for å gi fastlåste, dogmatiske svar, inviterer hun leseren inn i en tankevekkende rekke av refleksjoner. Avslutningen er uten bastante konklusjoner men gir samtidig en tydelig retning, sier Gjøsund.