Henter stein til Nidarosdomen fra skrothaugen

Den samme fredningen som verner kirkene kan også bli en utfordring: For også steinbruddene er fredede kulturminner, og kan ikke uten videre åpnes.

Steinhuggerne Atle Elverum og Henning Grøtt viser hvordan steinbryting er blitt gjort. – Dagens metode med wire er enda mer skånsom og en av de beste måtene blokka kan tas ut i, sier Langås.
Publisert Sist oppdatert

For tre år siden gikk alarmen: Lageret med kleberstein hos Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider (NDR) ville bare rekke til ett års videre arbeid. I mange år framover trengs det stein til Nidarosdomens vegger, konstruksjoner og mange figurer. I Stavanger domkirke var arbeidet da i gang med nytt behov for stein.

Den myke bergarten er helt avgjørende, særlig for restaurering av all «pynten» og skulpturene på kirkene. I Nidarosdomen inngår den også som byggestein. Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider (NDR) som nå feirer sitt 175-års jubileum, var den gangen landets eneste steinhuggerverksted i sitt slag. Til enhver tid arbeider et tjuetalls håndverkere der med restaurering av Nidarosdomen. For få år siden ble det også etablert ei ny bygghytte i Stavanger, der åtte håndverkere er i arbeid fram mot 2025. Da skal kirken være ferdig restaurert til 900-årsjubileet.

LES HER: Vi møtte de unge håndverkerne som skal redde de gamle kirkene. – Det er spesielt å se sitt eget steinhuggermerke på Nidarosdomen, sier steinhugger Anita Gjersvold (24).

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP