Kultur

Henter stein til Nidarosdomen fra skrothaugen

Den samme fredningen som verner kirkene kan også bli en utfordring: For også steinbruddene er fredede kulturminner, og kan ikke uten videre åpnes.

For tre år siden gikk alarmen: Lageret med kleberstein hos Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider (NDR) ville bare rekke til ett års videre arbeid. I mange år framover trengs det stein til Nidarosdomens vegger, konstruksjoner og mange figurer. I Stavanger domkirke var arbeidet da i gang med nytt behov for stein.

Den myke bergarten er helt avgjørende, særlig for restaurering av all «pynten» og skulpturene på kirkene. I Nidarosdomen inngår den også som byggestein. Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider (NDR) som nå feirer sitt 175-års jubileum, var den gangen landets eneste steinhuggerverksted i sitt slag. Til enhver tid arbeider et tjuetalls håndverkere der med restaurering av Nidarosdomen. For få år siden ble det også etablert ei ny bygghytte i Stavanger, der åtte håndverkere er i arbeid fram mot 2025. Da skal kirken være ferdig restaurert til 900-årsjubileet.

LES HER: Vi møtte de unge håndverkerne som skal redde de gamle kirkene. – Det er spesielt å se sitt eget steinhuggermerke på Nidarosdomen, sier steinhugger Anita Gjersvold (24).

Gjenåpning

Rune Langås er avdelingsdirektør for Nasjonalt kompetansesenter for verneverdige bygninger i stein. Han advarte i 2016 om at denne fagtradisjonen er truet. Vanligvis tenker man da på mangel på finansiering eller fagfolk. Langås sin advarsel handlet om mangel på byggemateriale.

– I dag har vi stein for én vintersesong til, så er det tomt. Det sier seg selv at vi har hastverk, sa han.

Da prøveborret man etter stein i Mosjøen. Det ga ikke tilfredstillende resultat. Steinkvaliteten var ikke god nok. Nå øyner Langås likevel et håp.

– Vi har kommet til at for Nidarosdomen og Erkebispegårdens behov velger vi stein fra det gamle steinbruddet Grunnes i Målselv. I praksis er det like ille, dersom vi ikke får bryte ny stein.

NDR er i dialog med grunneier og kommune. Om Grunnes skal bli redningen for Nidarosdomens del, må NDR få konsesjon til å gjenåpne bruddet. Søknad går i disse dager til Direktoratet for mineralforvaltning, og Langås er optimist. Mange av de gamle steinbruddene er i dag automatisk fredede kulturminner fordi de var i drift før reformasjonen. Derfor blir kulturminnevernerne så å si stanset for eget grep. Bruddet i Grunnes har ikke spor etter brudd som er så gamle at steinbruddet blir gjenstand for vern.

ARTIKKELSERIE: Våre skrøpelige steinkirker.

Import av stein

I dag plukker NDR all brukbar stein de kan finne blant reststein i skrothaugen etter tidligere uttak.

– Det er på den måten vi berger såpass som vi gjør. Vi ønsker imidlertid å bryte i ferskt fjell slik at vi får den kvalitet vi er ute etter, forteller Langås.

Å importere stein fra Kina, Brasil eller India er en mulighet fagmiljøene helst ikke vil gå inn på. Da kutter man den direkte forbindelsen til bruddet og produksjonen. For NDR er det viktig å kunne følge steinen hele veien. De vil vite hvor i bruddet den er tatt ut, og følge den helt via hugging opp på kirkeveggen.

– Hvorfor så tett oppfølging?

– I berget kan vi oppdage enkelte skader som ikke vil være synlige for oss dersom en kommersiell aktør tar den ut. Enkelte plasser kan man få kilinger der det er vanskelig å ta ut blokka. Da må man bruke mer energi som dynamitt. Det kan gi skader. I starten vises de kanskje ikke, men kommer fram på kirkeveggen. Følger vi hele prosessen, vet vi hvor den beste blokka er slik at vi kan ta ut høykvalitet der det er nødvendig, sier Langås.

Han utelukker ikke at stein fra andre kontinent kan gjøre nytten. Innvendingene er imidlertid store. En viktig håndverkstradisjon står da på spill.

– Det å bryte stein er noe vi er satt til å ta vare på, sier Langås.

LES OGSÅ: På Hyllestad gjenvinnes eldgammel tradisjon og kunnskap når marmor, østers og blåskjell blir til kalk, som skal sikre autentisk vedlikehold av kirkene.

Allværsstein

Får de konsesjon, vil behovet for stein være dekket i overskuelig framtid for Nidarosdomen og Erkebispegården.

– Da har vi rikelig med det vi kaller allroundstein. Den er ganske bra til ornamentikk, til utsatte værpartier og kjempegod som vanlig profil- og bygningsstein. Det kan imidlertid være vanskelig å få fram de flotteste detaljene i denne steinen. Derfor vil vi fortsatt lete etter enda bedre stein til struktur og ornament, sier Langås.

Målselvsteinen passer til Nidarosdomen, men fargen og strukturen gjør at den i steinkirker på Vestlandet som Avaldsnes, Stavanger og Bergen, vil bli en fremmed fugl utseendemessig. Langås etterlyser en nasjonal materialbank på stein slik vi har det på trevirke.

– Først da vil vi kunne vite at vi har stein som tjener de ulike formålene, mener han.

Det er ikke første gang at tilgangen på byggmateriale er blitt redusert. Middelalderens steinhuggere som bygget kirker, «må ha undret seg over det fargerike mangfoldet i materialet de valgte». Det skriver Geir Hestmark i boka Istidens oppdager Jens Esmark. Han forteller om den danske Houlbjerg kirke der Esmark ble døpt som barn. For å bygge den på 1100-tallet brukte ikke steinhuggerne den lokale kalksteinen de ville kommet ned til i fast fjell om de fjernet jordsmonn og løsmasser.

De samlet heller de svære kampesteinene som lå strødd på overflaten i det danske landskapet. Mellom 15.000 og 20.000 kvadersteiner gikk med til en slik kirke, og allerede i middelalderen ble de større flyttblokkene sjeldne i landskapet, siden de også ble brukt til grunnmurer og gjerder.

---

Kleberstein

  • Når middelalderkirker skal vedlikeholdes, må man blant annet ha tilgang på kleberstein, som er så bløt at den kan skjæres i med kniv.
  • I Nidarosdomen er det benyttet 23 typer kleberstein og 14 varianter av marmor.
  • Klebersteinen er hentet fra 70 ulike steinbrudd.
  • Mer enn 200 kleberbrudd har vært i drift opp gjennom historien i Norge, helt fra steinalderen.
  • Norske klebersteinsovner lages i dag av indisk stein.
  • Kilde: NDR, Store Norske Leksikon

---

Les mer om mer disse temaene:

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen er kulturjournalist i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur