Håp i elendigheten

– Alternative fakta?! Det er nonsens, det finnes ikke. Det finnes fakta, og det finnes alternative beskrivelser av verden. Sanne beskrivelser og falske beskrivelser. Men ikke alternative fakta.

Sinnet ble for alvor tent hos Åsa Wikforss vinteren 2017. Spesialrådgiver Kellyanne Conways påstand om at Donald Trumps pressesjef ga «alternative fakta» når han, tross bevis for det motsatte, hevdet at flere hadde møtt opp på Trumps presidentinnsettelse enn Barack Obamas, var nesten ikke til å tro. Filosofen kjente at nå måtte hun gjøre noe. I løpet av bare noen måneders arbeid på vårparten var boken Alternative fakta: om kunnskapen och dess fiender hos bokhandlerne.

Etter sannheten

Wikforss har siden bidratt aktivt i debatten om faktamotstand, polarisering og ekkokamre. Med filosofens blikk dissekerer hun hva kunnskap er, hvorfor vi så fort kan bli villedet – og hva som må til for å stå imot. Forrige uke gjestet den svenske professoren Oslo for å holde årets exphil-forelesning, under overskriften «Kunnskap i postsannhetens tid».

– Lever vi virkelig i postsannhetens tid?

Wikforss drar litt på det.

– Det er i alle fall noe på gang nå. Vi befinner oss i en svært spesiell situasjon, med en ny mediehverdag og et nytt informasjonsklima. Vi har en amerikansk president som ikke bryr seg om sannhet og kunnskap. Aldri har det blitt delt så mye desinformasjon så fort og til så mange som nå. Vitenskapsfornektelse, avvising av fakta om felt som klima og vaksine, brer seg også.

LES OGSÅ: – Alt er ikke relativt. Noe er feil

Grenseløse medier

Internett og sosiale medier spiller en sentral rolle i denne runddansen, mener Wikforss. Med disse verktøyene kan «hvem som helst koke i hop hvilken som helst teori og få den spredt».

– Vår psykologi er ikke spesielt godt tilpasset det enorme tilbudet. Når friheten til å velge kilder er så stor som nå, har vi en tendens til å velge dem som bekrefter det vi allerede tror på eller føler.

– Dette har skjedd veldig raskt. Er ikke denne medievirkeligheten noe vi kan tilpasse oss?

– Både og. Alle nye medier har hatt «barnesykdommer». Da boktrykkeriet kom ble det spredt masse desinformasjon. Mye handlet om løgner og sex. De første avisene inneholdt masse «fake news». Hitler utnyttet radioen for å komme til makten. Alle måter å kommunisere på forandrer samfunnet vårt.

Spørsmålet Wikforss stiller, er om problemene vi nå står overfor er større og av et annet slag enn da avisene eller TV-en kom.

– Tidligere fantes det visse grinder man måtte igjennom for å få publisitet. Nå er mediefeltet mye, mye mer åpen.

LES OGSÅ: – Tolker alt som bevis for sitt verdensbilde

Emosjonelt språk

Sterke følelser er i sving på sosiale medier. Vi kan bli sinte eller føle oss redde. Da handler vi på impuls, og budskapet spres raskt.

– I Sverige sliter vi med å få til en regjering etter valget. Alle blir sinte og opprørte – ikke bare politikerne, men også velgerne.

Wikforss viser til en undersøkelse fra i sommer av hvilke emojier, eller «følelsesfjes», de svenske partiene fikk flest av når de delte innlegg på Facebook. Sverigedemokraterna fikk klart flest sinte fjes – rundt 328 per innegg, mot 1,5 hos Liberalerna.

– Sinne og sterke følelser hindrer oss i å tenke klart. Her har både politikerne, de etablerte mediene og vi alle et ansvar.

Sterke følelser virker også sammen med det psykologene kaller motivert tenkning, forklarer Wikforss.

– La oss si at du har lest at vaksine er farlig, og er blitt redd. Forskere sier at det ikke er farlig, men du er redd likevel. Da går du i gang med å finne argumenter for å avvise forskningen. Igjen handler det om å finne bekreftelser for egen overbevisning.

Hva er kunnskap?

Hvordan kan filosofien hjelpe oss å navigere i en verden hvor følelsene rår og sannheten synes å være i oppløsning? En viktig oppgave er å klargjøre hva kunnskap er for noe, fremhever Wikforss. Et helt sentralt trekk ved den, er at den er sosial.

– Omtrent alt jeg vet om for eksempel geografi, vet jeg takket være andre mennesker. Jeg har lest det, hørt det eller sett det på TV. Dette er vår store styrke, ettersom det betyr at vi kan bygge videre på kunnskapen. Men det gjør oss også sårbare, fordi vi er lettlurte.

Filosofene kan også bidra til å kvesse den kritiske tenkningen og vise hvordan en kan kjenne igjen logiske feilslutninger.

– Er filosofene nok til stede i samfunnsdebatten?

– Ikke alltid. Men flere har begynt å engasjere seg i såkalte alternative fakta og falske nyheter. Jeg har selv arbeidet med kunnskapsteori, et ganske abstrakt tema. Ingen hadde vel trodd at kunnskapsspørsmålet skulle kunne havne i sentrum av debatten.

En av Wikforss kjepphester er at skolen ikke lenger utstyrer elevene med nok grunnleggende kunnskap. Snarere handler det i for stor grad om å trene dem til å bli selvstendige, «forske» og tenke kritisk, hevder hun.

– Det høres jo bra ut. Men problemet er – og det vet man fra både filosofien og psykologien – at kritisk tenkning ikke fungerer uten kunnskap, sier Wikforss, som ikke legger skjul på at kritikken av de svenske lærerstudentenes pensum har skapt reaksjoner.

– Mange er sinte, men jeg har også fått brev fra lærere som er takknemlige.

LES OGSÅ: Vår fagre nye verden

Jorden er rund

Dystre samtidsdiagnoser til tross: Motreaksjonene mot postsannhet og faktaresistens har ikke uteblitt, medgir Åsa Wikforss.

– Det er flott at vi snakker om kildekritikk, kunnskap og psykologiske mekanismer. Mye bra kan komme ut av dette, midt i all elendigheten.

Det er ikke de lange linjene som bekymrer filosofiprofessoren. Historien har vist at kunnskapen seirer over tid. Teorien om at jorden er rund og Darwins evolusjon møtte enorm motstand i sin tid. I dag er dette selvsagt kunnskap.

– På kort sikt er jeg mer usikker. Trumps klimafornektelse og tilbaketrekking fra Paris-avtalen rammer hardt. Slår man fra seg kunnskap, får det konsekvenser.