Hanne Ørstavik om å høre til: – Vi kan ikke gjøre alt selv. Vi må også møtes

– Helvete er å være utestengt fra de andre, utenfor kjærligheten, sier Hanne Ørstavik.

Men det er ikke der hun befinner seg nå. Dagen etter vi møter henne, skal hun og ektemannen velsignes i Uranienborg kirke. Hun har giftet seg, borgelig, og skal ha en kirkelig seremoni, en forbønnshandling.

Ørstavik er i Norge et par uker i forbindelse med lanseringen av Roman. Milano.

Boka handler om 27 år gamle Val som har funnet kjærligheten i en italiensk mann, Paolo, og om veien til å våge å stole på kjærligheten etter å ha blitt forlatt av foreldrene som barn.

– Det er det store for Val. Kan hun stole på at noen virkelig vil ha henne? Hun vil så gjerne tro at Paolo skal det, men hvorfor er han fortsatt separert fra kona det ble slutt med for over ti år siden? Hvorfor tar han ikke ut den endelige skilsmissen?

Ørstavik rynker pannen som om mye står på spill når spørsmålene stilles, men når hun ser på oss er blikket vidåpent og vennlig.

– Hun jobber så mye med seg selv, som om det bare var opp til henne å kunne hengi seg.

LES MER: – At et par med barn går fra hverandre har ringvirkninger i flere generasjoner. Det tar liksom aldri slutt, sier forfatter Hilde Rød-Larsen

Hjelp til hengivelse

Kanskje er det først og fremst dette samtalen inne på Pascal før lunsj en tidlig høstdag skal komme til å kretse rundt: Hvor langt rekker den enes innsats, vilje og åpenhet i en relasjon?

– Er det bare mitt problem hvis jeg ikke kan hengi meg, eller kan vi hjelpe hverandre til å hengis oss? Jeg tenker at det henger tett sammen. Vi kan jobbe for å gjøre kjærligheten mer mulig i oss, men vi får ikke til kjærligheten uten at den andre virkelig kommer oss i møte.

I romanen ligger også Vals dype tilknytningstraume under og skaper tvil og usikkerhet. Hun var uønsket allerede før hun ble født.

– Ting skjer jo så veldig, veldig tidlig. Det å være tatt imot, at noen er der, er en veldig kroppslig ting. Når vi er spedbarn er vi med hele oss. Alt er næring. Mat og kjærlighet. Det er så vondt å være sulten på noe du ikke får, at etter hvert vil du stenge av for den sulten.

Dette er Vals utgangspunkt når vi først møter henne i romanen.

Allikevel tror Ørstavik vi kan merke når vi møter noen det er godt for oss å være hos. Og Val våger å satse på det.

LES MER: Anmeldelse: «Vet at Ørstavik kan bedre»

Arvesynd

Ørstaviks roman Kjærlighet (1997) fikk i fjor internasjonal oppmerksomhet. Etter at boka ble utgitt i USA ble den blant annet omtalt i New York Times og kortlistet til National Book Award for oversatt litteratur. I Kjærlighet skildrer Ørstavik også et barn som blir forlatt, om enn på en annen måte enn det Val blir.

– Dette er en av grunntematikkene mine. Det handler om tilknytning. For meg er det å ikke kunne elske arvesynden. Det er når vi er spedbarn vi blir holdt og møtt, og dette gjør oss modige på kjærligheten.

LES MER: Poet Mei-mei Bressenbrugge – Du vet, jeg bruker alltid mange ulike ord for det gode, men du kan alltid putte inn ordet «kjærlighet» i stedet

Det kan gå galt

Roman. Milano viser hvordan tilknytningstraumer fra småbarnsstadiet kan dukke opp i kjærlighetsrelasjoner senere i livet. Samtidig er romanen håpefull på vegne av kunsten som et sted der mennesker kan møtes, og gi hverandre innblikk i hvem vi er, mener Ørstavik.

– Det går an å leges. Det handler mye om å reparere forholdet til barnet i seg selv. Vi kan kontakte og få godhet for noe i oss vi har stengt av. Det ligger en mulighet for frelse i det, for å bruke et sånt vokabular.

– Men i hvor stor grad kan man frelse seg selv? Trengs det noe utenfra?

– Det er det Val også strever med. Hun gjør alt for at hjertet hennes skal åpne seg. Hun tegner, ligger med bagasjestropper rundt seg for å kjenne seg holdt. Men når Paolo endelig kommer hjem og har tatt tak i det, sier at han skal skille seg, da skjer det noe hun ikke kunne gjort selv.

Ørstavik tenker seg om et øyeblikk før hun snur på det.

– Men hvor mye tør du å la deg møte? Det kan gå så godt, men det kan også gå så galt. Man kan bli avvist på en måte som gjør at man trekker seg tilbake og tenker «aldri mer!». Vi kan ikke gjøre alt selv. Vi må også møtes.

Kunst og terapi. Det er viktig for Ørstavik. Eller, det er steder hun har tro på at vi kan jobbe med oss selv, uten å stå helt alene i det.

– Kunsten gjør at vi kan være nær lengslene i oss, som er skjøre og nærmest utilgjengelige. Terapirommet kan også være – om du er heldig – et trygt rom å jobbe med relasjoner i. Men det kan gå galt! Det er en modig ting å våge å elske, samtidig som det er det viktigste av alt.

LES MER: Kunstterapeuter står fortsatt i samme register som healing og naturmedisin, men ønsker anerkjennelsen som musikkterapeutene har fått

Flukt eller tilgang

– Møteplassene Val oppsøker, som kunsten, er det også en flukt?

– Vi kan kanskje aldri helt vite om noe er flukt eller tilgang. Det kan være begge deler. Noen ganger må vi også la ting skje gradvis. Vi forstår litt og litt. Vi kan ikke tvinge oss til å ha vidåpne porter, det ville være et overgrep.

– Men hva tenker du, spør Ørstavik, noe hun gjør flere ganger i løpet av intervjuet.

– Hun snakker et sted om frykt for at nærheten skal stanse bevegelsen i henne?

– Ja, det er en tilbaketrekning. Men kanskje også en selvbeskyttelse. Hun har ikke erfart at kjærligheten er trygg. Mammaen og pappaen hennes dro jo. Det er naturlig at vi forsøker å beskytte oss, men hvis du lengter etter å høre til, må du stikke foten i vannet. Allikevel: hvordan skal du få mot til det? Et eller annet gjør at Val klarer å ta sjansen. Kanskje fordi hun traff akkurat Paolo. Noen må vente kjempelenge på å møte noen som det blir mulig med, og hvem vet hvorfor det er sånn.

Å høre til

Når intervjuet går mot slutten, kommer Ørstaviks ektemann inn i kafeen. De to snakker italiensk sammen.

Selv om Ørstavik selv har bodd i Milano og blitt gift med en italiensk mann, handler romanen om en kvinne som er yngre enn henne selv, i en annen fase av livet.

– Jeg lot unge Val være min agent inn i alt dette. Å være ny i en fremmed by handler også om tilknytning.

Ørstavik har ikke meldt flytting fra Norge, selv om hun kommer til å reise tilbake til Milano en tid etter lanseringen.

– Jeg vil gjerne høre til her. Norge er et vennlig sted.

---

Hanne Ørstavik

• Norsk forfatter, født i 1969.
• Debuterte med romanen Hakk i 1994.
• Har blitt tildelt en rekke litteraturpriser og er oversatt til mange språk.
• Roman. Milano er hennes 14. roman.
• Les anmeldelse av romanen på vl.no/bøker.

---