– Å se er en måte å bidra til skapelsen av verden

Mei-mei Berssenbrugge har nettopp vasket ansiktet, etter å ha sovet inn over morgenen etter flyreisen. Vi sitter ved en høy vindusrekke ut mot hagen på hotellet hennes.

Berssenbrugge er invitert til Møllebyen litteraturfestival i Moss, i forbindelse med at hun for første gang er oversatt til norsk. Hun har lenge vært et sentralt navn i amerikansk samtidspoesi.

Skapelse

– Jeg bor i New Mexico. Det er et ørkenland i stor grad. Huset mitt er på en høyde, og jeg kan se utover fra solen kommer opp til solen går ned. Landskapet har subtile farger av lilla, gult og rosa, sier Berssenbrugge.

– Å se har blitt min måte å erfare på.

Mei-mei tar jevne pauser mellom setningene hun legger fram med stor ro.

I antologien American Women Poets in the 21st Century, siterer litteraturprofessor Linda Voris et intervju med Berssenbrugge. Hun forteller om en metode hun har funnet for hvordan diktenes form skal se ut:

«Hver setning er en linje. Hvis setningen er for lang, da renner linjen over, som du kan se».

Når vi snakker med Mei-mei, er det som at denne måten å formulere seg på også er med henne når hun snakker. Refleksjonene kommer som ferdige setninger som strekker seg utover i separate linjer.

– Jeg har en idé om at sansning også er en slags skapelse. Å se er en måte å bidra til skapelsen av verden.

LES MER: For Gunnar Wærness er ikke tro personlig. Det er noe han får av andre.

New Age

Hallo, rosene, Berssenbrugges første bok på norsk, tar utgangspunkt i en persons omgang med verden. Utvekslingene mellom jeg-personen og alt hun forholder seg til kan virke overveldende, men ikke nødvendigvis i negativ forstand. Når ord som «tilfeldig» og «spontant» ofte dukker opp i første del av boka, synes det like mye å være en beskrivelse av overskudd, som av kaos.

– Mot slutten av boka begynner du å bruke ord som «guddommelig»...

– ...Og «hellig».

– Beveger hun seg mot en større tiltro til at alt har del i noe absolutt?

– Da jeg var ung og studerte, var poesi i Amerika konkret, narrativ og intellektuell. På den tiden var ikke følelse, eller det vi kaller «New Age», velkomment.

Det var et bevist valg for Berssenbrugge å allikevel introdusere et åndelig vokabular i sin poesi. Hun var opptatt av å undersøke ordet «hellig».

– Det er veldig vanskelig å finne ut hva det ordet betyr. Men de siste ti årene har noe beveget seg. Det var delvis derfor jeg ønsket å komme til Norge. På grunn av en følsomhet for det hellige i naturen. Den tror jeg er mer fremtredene nå, og at ordet «hellig» er mer akseptert av folk her.

– Fordi naturen er truet?

– Delvis derfor, men jeg tror også at det har vært en naturlig utvikling i kunsten og kulturen. De yngre kunstnerne har ikke hatt samme utdannelse som meg.

Ikke urban

I et dikt i Hallo, rosene, skriver hun at det tidligere ikke var «dybde mellom meg selv og trær».

– Har noe blitt dypere for deg?

– I denne boken begynte jeg å tenke på kommunikasjon med dyr. Deretter beveget jeg meg over til planter. Jeg leste om planter og urter, og om hvordan mennesker hadde erfart at de kunne kommunisere med plantene, og motta hjelp fra dem. At de gir oss noe vi kan ta imot. I New Mexico hadde vi tørke i nesten ti år. Vi dro til Maine om sommerne, og der kom trærne inn. Jeg forsøkte å motta det trærne formidler.

Berssenbrugge forteller, uten et sekund å fristes til å le det bort, at mannen hennes fikk en relasjon til en høy furu, og at han, da han måtte forlate det, kjente at treet løftet på røttene sine som om det ønsket å følge ham.

– Identifiserer du deg med en bestemt religiøs eller åndelig tradisjon?

– Jeg ble født i Beijing, og har en dyp tilknytning til klassisk kinesisk poesi. Men jeg har levd i New Mexico i så mange år. Ideer fra New Age har påvirket meg. En nær venn introduserte meg for tanker om hvordan alt i verden korresponderer, noe som også finnes i Daoismen.

– Når vi snakker om korrespondanser i poesien er det lett å tenke på Charles Baudelaire. Han var inspirert av teologen Swedenborg?

– Baudelaire var nok mer urban enn meg.

Berssenbrugge ler.

– Du er ikke så interessert i det urbane livet?

– Nei, jeg tror ikke det interesserer meg. Jeg har to dikt skrevet i New York. Det ene er ikke særlig bra.

LES MER: Berørende om død og kjærlighet

Levende farge

Det gjøres klart til en bryllupsmottagelse der vi har sittet, og Berssenbrugge inviterer oss opp til hotellrommet sitt. Vi setter oss på balkongen med utsikt over fjorden.

Vi kommer tilbake til Berssenbrugges utforsking av ordet «hellig». I Hallo, rosene skriver hun at det betyr «fylt av væren».

– Er det din erfaring som gjør at du definerer det slik?

– Jeg leste det antagelig et sted, og stjal det.

Berssenbrugge legger de smale fingrene over et smil mens hun myser mot utsikten.

– Men en slik definisjon forutsetter at du ser på det å være som en god ting. Du vet, jeg bruker alltid mange ulike ord for det gode, men du kan alltid putte inn ordet «kjærlighet» i stedet.

---

Mei-mei Berssenbrugge

• Født i 1947, Beijing
• Bor i New Mexico.
• Var aktiv i den multikulturelle poesibevegelsen på 70-tallet.
• Debuterte med diktsamlingen Fish Soul i 1971.

---