Kultur

Golfstrømmen sakker farten og gir hetebølge

Mens vi svetter i rekordvarmen og skogbrannene herjer, har svenske forskere gjort en ­studie som viser at én årsak til hetebølgen kan være at Golfstrømmen går saktere.

Vi kan takke Golfstrømmen for at vi kan bosette oss og dyrke mat så langt nord som vi gjør i Norge. Havstrømmen som kommer fra Det karibiske hav, krysser Atlanter­havet, går langs Norske­kysten og ender opp ved Murmansk i Nordishavet. Den gjør at vi har gjennomsnittstemperaturer som ligger 5-10 grader høyere enn steder på samme breddegrad, som ikke har en tilsvarende tilførsel av varmere vann.

Langsom Golfstrøm

Nå mener­ en internasjonal forsknings­gruppe ledet av klimaforsker Frederik Schenk ved Stockholms universitet at strømmen senker farten, noe som gjør at temperaturen i Nord-Atlanteren synker, det er et målbart faktum. Dermed dannes det en klimasperre­ som gjør at høytrykkene og varme­periodene holder seg mer stabile i vår del av verden.

Frederik Schenks forskning begynte med klimamodeller som tar for seg en periode helt på slutten av istiden, 12.000 år tilbake i tid.

– Etter hvert slo det meg at det var store likheter mellom utviklingen i den perioden, sammenlignet med den klimautviklingen vi registrerer i dag. Det var en nesten sjokkerende parallell til vår tid, årets sommer ble veldig lik det resultatet jeg kunne ha spådd ut fra den 12.000 år gamle modellen, forteller Schenk.

I perioden etter istiden kom det store mengder smeltevann ut i havet, noe som dempet Golfstrømmen.

– Dette ga en periode på tusen­ år der klimaet ble kjøligere, før strømmen med det varmere vannet fra sørlige breddegrader kom i gang igjen. Vår forskning viser­ en modell fra den tiden med lange og kalde vintre – og tilsvarende varme og tørre somre, som også var kortere. Parallellen stemmer overraskende bra med de siste årene i Skandinavia, selv om det selvfølgelig beror på mange forhold – og tilfeldig­heter, sier han.

Men forskerne mener at Golfstrømmen bremser opp, og temperaturen i nordlige farvann synker. Det skaper atmosfæriske blokkeringer som sperrer for lavtrykkene fra vest, slik at høytrykkene over Skandinavia blir sterkere og mer varige.

– Vår forskning tyder på at dette mønsteret vil fortsette, slik at vi kan forvente oss varmere somre i tiden fremover. Mange andre klimamodeller forteller det samme, sier Schenk.

Forskerne har også funnet ut at vi for 12.000 år siden hadde nesten like varme somre som i dag.

– Vi har geologiske data og funn av fossile planter som ikke ville overlevd uten temperaturer på minst 15-20 grader celsius. Samtidig vet vi at svingningene mellom sommer og vinter var mye større enn i dag. Vinterstid var det middeltemperaturer på rundt 40 minusgrader. I vår tid vil ikke en svakere Golfstrøm gi merkbart kaldere vær, men en kald Nord-Atlanter vil påvirke klimaet vårt, forteller han.

Kjøling

Siste året har vi hatt en kald vinter, tørt vær på ­våren – som gir lite kjøling – og rekordvarm sommer.

– Du kjenner den samme ­effekten når du kommer opp av et badebasseng. Da vil du fryse fordi huden er våt, men det er fordampingen som gir den kjølende effekten. Når jordsmonnet inneholder lite vann, vil det forhindre kjøling og temperaturen vil stige. I år er det mye av forklaringen på den varme sommeren, forteller klimaforskeren.

Selv små variasjoner i Golfstrømmen vil ha klimatiske innvirkninger, et kaldere Atlanterhav vil føre til mindre regn vår og sommer – med påfølgende tørke.

– Tilførselen av varmt vann fra sørlige farvann har sterk innvirkning på klimaet i Norge. Særlig om vinteren vil Golfstrømmen bidra til et mye mildere klima her enn i andre områder på samme­ breddegrad. Om sommeren overtar solen som varmekilde, og Golfstrømmen har mindre ­betydning for sommertemperaturen vår, forteller han.

Det er fortsatt en del manglende­ kunnskaper om havstrømmene. Man vet en god del om temperatur og fart i overflaten, men har mindre kunnskap om hva som skjer i de dypere lagene. Det man har vært opptatt av er ­volumet av vann i havstrømmene, noe som måles i antall sverdrup, ­etter den norske oceanografen Harald ­Ulrik Sverdrup.

– Men tendensen i de modellene man nå simulerer er at den tendensen vi nå ser, vil fortsette – med kjøligere hav i Nord-­Atlanteren og mer stabilitet i høytrykkene over Nord-Europa. En effekt vi har sett i år er også at nedbøren styres lenger sør, og havner sør for De britiske øyene, forteller han.

Stabile høytrykk

Klimaforsker Rasmus Benestad ved ­Meteorologisk institutt leser den svenske studien med interesse.

– Om Golfstrømmen svekkes over tid vil det klart føre til at temperaturen synker, og resonnementet om de atmosfæriske sperrene som gir mer stabile høytrykk hos oss, gir mening, sier Benestad.

Han viser til ferske målinger som viser at temperaturen i ­deler av Nord-Atlanteren nå har et avvik på 2,5 grader under normalen.

– Det er godt mulig at det er en sammenheng mellom svakere havstrøm, kjøligere vann og varmere klima øst for dette området – altså i Nord-Europa. Men det er fortsatt en lang vei til fasiten for disse bokstavelig talt store spørsmålene, sier han.

Havnivå

Klimaendringene vi ser i dag er en vekselvirkning mellom forhold i atmosfæren og havtemperaturen.

– Men bildet er mye større, det påvirkes av jetstrømmer i atmosfæren, drivhuseffekten som varmer opp de polare områdene og en rekke andre forhold. Det beste bildet av klimaendringen kan man lese i at havnivået stiger. Økningen måles nå til 3 millimeter i året, og det akselererer. Varmere vann tar rett og slett mer plass, forteller han.

I tillegg til naturlige variasjoner påvirkes også den totale klimasituasjonen av det vi mennesker bidrar med.

– Når det gjelder klimagassen karbondioksid, er det ingen tvil om at økningen i vår industrielle tid er menneskeskapt, sier Benestad.

Les mer om mer disse temaene:

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal har i mange år vært journalist og fotograf i Vårt Land, og har dekket både kultur- og kirkeliv.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur