Kultur

Frykter kirken blir kulturhus

De som ikke respekterer kirkerommet, får arrangere konserter et annet sted, mener organist. Det vi kaller respekt for kirkerommet er ofte frykt for å trå feil, svarer Erik Hillestad.

«I løpet av noen tiår har det skjedd en holdningsendring når det gjelder kirkerommet», skriver organist Helge Landmark på Verdidebatt. Han mener en del konsertarrangører opptrer uten respekt for kirkerommets egenart.

«Har man ikke ydmykhet overfor kirkerommet, bør man ha konsert andre steder», skriver Landmark.

Bente Johnsrud leder Oslo kirkemusikkfestival, som er en av landets mest markante arrangører av kirkekonserter. Hun opplever ikke at kritikken rammer festivalen hun leder.

– Jeg synes konsertarrangører som er tilknyttet kirken håndterer dette godt, i motsetning til en del konsertarrangører som kommer inn og kun bruker kirken som en konsertarena. I de kommersielle julekonsertene jeg har sett at man tar i bruk elementer som er vanlig i konserter utenfor kirken.

Kirken er et hellig rom og må behandles deretter, mener Johnsrud.

– Samtidig har kirken ønsket større åpenhet og å slippe flere inn. Det er riktig, men noen steder går en kanskje over en grense. Før jul har jeg sett at det bæres enormt store høyttalere og moduler for å bygge opp store scener i kirker, som på popkonserter. Jeg ville ikke gjort det slik.

LES OGSÅ: Trenger nordmenn å lære å oppføre seg i kirken?

Hun mener det må være greit å pynte kirkerommet, for eksempel med blomster og moderat bruk av lyskastere. For kanskje kan det bidra til at kirken som konsertarena appellerer til flere enn dem som går i kirken til daglig.

– Det er viktig at ikke kirken bare blir et sted for en liten gruppe mennesker som bare kommer til høymessene, men står tomt ellers. Samtidig er det klart at vi alle kan tenke gjennom om vi burde gjøre noe annerledes, sier Johnsrud.

Runde regler

Kirkemøtet fastsatte i 2015 regler for bruk av kirkerommet, men reglene er «rundt formulerte» og i stor grad åpne for fortolkninger.

Blant annet heter det at kirken skal behandles forsvarlig og med respekt, at kirken gjennom sin bruk skal tjene­ til Guds ære og menighetens oppbyggelse, og at bruken skal la kirkerommets særlige egenart komme til utfoldelse.

LES OGSÅ: Nittedal bygde kulturhus og kirke side om side

Kulturkirke

I tida frem mot jul åpner kulturkirken Jakob dørene for artister som Beate Lech, Solveig Slettahjell, vokalsekstetten Pust og Christel Alsos. Erik Hillestad i Kirkelig kulturverksted ser debatten som et symptom på en utvikling i samfunnet forøvrig.

– Landmarks kritikk kan like gjerne rettes mot en hel kultur som blir sterkere og sterkere preget av individualisme, entertainment og Hollywood - både offentlig og i familiesammenheng. At kirken tar opp i seg dette og ikke stritter imot og holder skansen som et sted fredet for det som menneskelivet ellers er preget av, anser jeg for en del av en nødvendig kontekstualisering av evangeliet og Guds nærvær i våre liv. Vi kan likevel finne måter å forholde oss kritiske til idol-kulturen på, sier Hillestad.

Han har noen ganger opplevd at arrangører som bruker kirken har et lite bevisst forhold til kirkerommets elementer. Som eksempel trekker han fram at noen har ønsket å flytte på den bevegelige alterringen på en måte som han har måttet sette ned foten for. Han mener likevel hovedregelen er at folk har en intuitiv forståelse og respekt for hva som passer – og hva som ikke passer – i en kirke.

– Vi må ha en grunnleggende raushet som gir folk en opplevelse av at kirkerommet er et sted hvor det er høyt under taket. Og om det noen ganger gjøres feil så får det stå til. Dette rommet tåler mer enn vi tidligere har tenkt, og tar ikke skade om noen iblant gjør en feil, sier Hillestad.

LES OGSÅ: Bygger kulturhus og kirke i ett – skapte strid

Les mer om mer disse temaene:

Sondre Bjørdal

Sondre Bjørdal

Sondre Bjørdal jobber i religionsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur