Fra plysj og parykk til Ikea
Kan det gå bra når en plysjopera åpner med en scene fra lageret på Ikea? Både ja og nei.
TANKEFULL: Frøy Hovland Holtbakk i en lykkelig tankefull stund. Det går ikke bra, før det går bra igjen, skriver anmelder Olav Egil Aune.
Erik Berg
Così fan tutte står ikke på listen over feministenes ti på topp-operaer. Lettsindige og uten ryggrad svikter kvinnene – riktignok etter sterke fristelser – sine elskede, og ender som innbilske, uansvarlige, «byttbare» og flørtende.
Beviset for kvinners innebygde og naturgitte enerett på troløshet ramler etter hvert, da kvinnenes to kjærester – guidet av en eldre kyniker – gjør et eksperiment, hvor de i 24 timer bytter identitet. Den ene kler seg som den andre og den andre som den ene. De prøver å forføre sine kjærester, og bedraget fungerer. Kjærestene går på limpinnen, mennene er for så vidt ikke bedre, det perfekte «utroskap». Inntil det hele sys sammen igjen på rett vis. Korte sagt.
Og så ender det i fryd og gammen på et Ikea-kjøkken. Ikea er jo et offentlig rom for familie-drømmen – du kjøper kjærligheten som byggesett.
