Fra frelse til helse

– Det er nesten så psykologene er blitt de nye prestene og vitenskapen den nye Bibelen.

Ole Jakob Madsen er første­amanuensis ved Psykologisk institutt på Universitetet i Oslo, og ekspert på hvordan psykologi påvirker samfunnet.

Selvforståelse

I en tid der mennesker i krise like gjerne
søker til mindfulness og selvhjelpsbøker som til sjelesorg og bønn, er Madsen interessert i hvordan psykologien preger vår selvforståelse og kultur.

Utgangspunktet er en form for samfunnsdiagnose han kaller «den terapeutiske kultur».

– Der det tidligere var religionen som var veiledende og gav et sett av ytre påbud, går man nå inn i selvet når man skal
fatte beslutninger. Jeg pleier å si til studentene at vi har fått et skifte i samfunnet fra frelse til helse, sier han.

LES KOMMENTAREN: Hvorfor skal vi alltid være gode nok? Er det ikke nok å få lov til å være feil?

Den tapte bevissthet

Det kan se ut som at psykologien blir stadig mer nærværende og har et større fotavtrykk i populærkulturen, forteller Madsen.

– Selv i barne-TV er det flere av seriene som har et utpreget psykologisk motiv, og som til og med har en kognitiv konsulent med i produksjonen.

Spor av endringen kan man finne i trender som mindfulness og meditasjon eller kunst, bøker og film, slik som den populære dokumentaren InnSæi, som nylig ble tilgjengelig på Netflix.

Etter å ha blitt utbrent i sin jobb i FN, undersøker islenderen Hrund Gunnsteinsdottir hvordan noe av vår bevissthet og
intuisjon har gått tapt til fordel for et mer analytisk og strukturelt tankesett.

Hun mener vi burde komme mer i kontakt med vår InnSæi, som betyr intuisjon, eller «havet innenfor» på islandsk.

Madsen kjenner igjen dokumentarens budskap fra hans arbeide med den terapeutiske kulturen.

– Mange mener at vestlige mennesker lever for mye etter rasjonalitet og målbare resultater på alle livets områder. Det som ikke har noe mål, slik som lek, forsvinner. Men man skal ikke lete lenge for å finne at mennesket også er veldig irrasjonelt, som for eksempel klimasaken.

Mindfullness

Det at moderne mennesker som Gunnsteinsdottir har et behov for å være mer tilstede i sine liv, bli mindre
distrahert og stressa, er et tegn i tiden.

Men i stedet for å søke kristen­dommen etter svar, velger mange sekulære selvhjelpsteknikker. Dette har sine fordeler og ulemper, mener professor i kognitiv psykologi ved Universitetet i Bergen, Per Einar
Binder.

Han har funnet at bruk av mindfulness i terapirommet kan hjelpe personer med stress,
depresjoner og personlighetsforstyrrelser. De populære teknikkene er øvelser i være oppmerksomt tilstede i livet akkurat som det er, ofte i form av meditasjon.

– Det kan være en god måte å forholde seg til det vanskelige i livet på. Faren er at det presenteres som en lykkekur og at man forventer raske løsninger på store
livsproblem.

LES OGSÅ: Den britiske designeren Thomas Thwaites mener geitelivet er en form for mindfulness.

Felleskapet mangler

Binder argumenterer for at mindfulness har mye for seg i en terapeutisk sammenheng. Alle mennesker, uansett religiøs tilhørighet, har også behov for en form for spirituell erfaring, tror han.

Men selv om mindfulness er et sekulært alternativ til religiøs
meditasjon, er det nærmest strippet for normative aspekter. Den religiøse meditasjonen er ofte et verktøy for empati og skal rette søkelyset utover, mot Gud eller andre.

– Det trengs et godt stykke tenkearbeid rundt hvordan man skal utforme en form for etikk rundt mindfulness. Det hjelper ikke å foredle sitt sinn hvis man fortsetter å gjøre selviske og selvmotsigende handlinger.

Binder merker seg også at mange av deltakerne føler et savn etter fellesskapet de har hatt i behandlingsgruppen når den er over.

– De har et behov for felleskap knyttet til en sånn type praksis, det har vi alle. Jeg ser helt klart en utfordring ved hvordan noe som har elementer av spirituell praksis går inn i en terapeutisk kultur.

Mellomtingen

Tore Laugerud er prest i den kristne organisasjonen Areopagos og medforfatter av boka Nærvær. Mindfulness og meditasjon i kristen tradisjon.

Han praktiserer kristen meditasjon, der gudsrelasjonen står i sentrum.

– Du øver opp en hvile i det som er og opplever en større frihet. Det samme tror jeg skjer når en bruker mindfulness og andre former for meditasjon. Forskjellen er hvilken retning man gir dette, og at det bare er et av flere elementer i den kristne praksisen.

Laugerud har i lengre tid engasjert seg for å bringe kristen meditasjon tilbake til kirken,
etter at tradisjonen nesten forsvant med reformasjonen.

– At vi ikke har noen forventning til at kirken skal fylle den kontemplative dimensjonen, er et tankekors, og veldig alvorlig når dette er noe vi har i vår tradisjon allerede. Jeg tror at mange som anvender seg av de sekulariserte teknikkene også har en åndelig lengsel og ønsker å søke den åndelige dimensjonen. Da er det kanskje sånn at den type åndelighet som de østlige tradisjonene representerer virker mer ufarlig. Det synes jeg er
beklagelig.