Forlaget Oktober avbryter samarbeidet med forfatter Per Marius Weidner-Olsen, og stopper alle videre opplag av hans roman Jeg hadde en oppvekst nesten som min egen, etter å ha blitt kjent med at forfatteren tidligere har sonet en dom han ikke hadde fortalt om. Det avslørte NRK i går.

Oppvekstromanen handler om en gutt fra Bærum som blant annet utsettes for overgrep. I NRK-saken kommer det frem at forfatteren for 17 år siden ble dømt for å ha skaffet seg seksuell omgang ved misbruk av stilling eller tillitsforhold.

Overfor NRK bemerker den fornærmede at «fordelinga av skyld og skam får ei heilt anna betyding når ein veit at bak stemma til offeret skjuler det seg også ein tidlegare overgripar, nemleg forfattaren.»

Sensur

Marie Lexow, forlegger i Memo forlag, er sterkt kritisk til forlagets beslutning. Og lurer på hvem som skal stå opp mot sensur om ikke forleggerne gjør det.

– Det er merkelig at de ikke har tenkt å trekke boka fullstendig, men samtidig dropper nye opplag og stopper helt å markedsføre den. Det er en form for sensur, og det skal veldig mye til for at et forlag sensurerer en bok.

Lexow bemerker at et forlag ikke er en domstol. Hun er opptatt av å se stort og prinsipielt på dette, og ser for seg at dette kan være begynnelsen på en skremmende ny normal.

– Hvis jeg drar det langt – må forfattere begynne å gi vandelsattest for å kunne utgi en bok? Om man skal begynne å se på alle forfattere som har gjort noe galt, enten kriminelt eller moralsk, blir lista lang.

Memo-forleggeren mener denne saken kan vitne om en slags moralsk panikk.

– I et tenkt scenario kan man se for seg at forlag blir så redde for at det oppstår diskusjon eller for å havne på feil side i opinionen, at man ikke tør å utgi bøker. Jeg mener man kan fordømme handlinger uten å innføre sensur.

– Det er ingen ytringsfrihet å gi ut bok?

– Det er ingen menneskerett å utgi bok, men når et forlag først antar en bok, bør de i utgangspunktet stå last og brast med forfatteren.

– Offeret i boka tar delvis på seg skylden for overgrepet, samtidig som forfatteren av boka er dømt for overgrep. Gjør ikke det dette mer problematisk?

– Jeg har ikke lest boken, så jeg kan ikke uttale meg om den, men om det prinsipielle. Slik jeg ser det, skal det likevel mer til at for at et forlag skal bryte på denne måten.

Tillitsbrudd

Ingeri Engelstad, forlagssjef i Oktober, avfeier at dette er snakk om sensur.

– Sensur ville vært å trekke boka fra markedet, noe som ville begrenset forfatterens ytringsfrihet. Det er ikke det vi har gjort, boken er tilgjengelig i bokhandler og biblioteket, men vi ønsker ikke å trykke nye opplag.

Hun ser på dette som et alvorlig tillitsbrudd fra forfatteren side.

– Når det finnes en overlapp mellom forhold forfatteren er dømt for og tematikken i romanen han har skrevet, er det nødvendig informasjon for oss, sier Engelstad.

– Dersom dere hadde kjent til dette på forhånd, hadde boken aldri kommet ut?

– Det blir hypotetisk. Men hadde vi visst om dette, hadde det gitt oss en mulighet til å gjøre de etiske vurderingene som må gjøres, sier hun, og trekker frem grep som å redigere på en annen måte og å varsle fornærmede.

– Har dere moralsk panikk, slik Marie Lexow antyder?

Dette handler ikke om moralsk panikk, men at forfatteren skulle ha opplyst oss om forhold som gjør at utgivelsen fremstår i et annet lys. Litteratur skal definitivt ta opp vanskelige og kompliserte temaer, men som ansvarlig utgiver må vi være i stand til å gjøre de etiske vurderingene som vi skal gjøres i forkant. Det er det dette handler om.

Foto: Vidar Ruud / NTB
Oktober-forlagssjef Ingeri Engelstad mener forfatterens domsfellelse var nødvendig informasjon, og noe han burde informert om i arbeidet med boka. Nå har de avbrutt samarbeidet. Foto: Vidar Ruud / NTB.

Angrer ikke

Per Marius Weidner-Olsen opplevde forlagets beslutning som svært overraskende. Tanken om å fortelle forlaget om hans egen dom, streifet ham, men han valgte å la være.

Ettersom denne saken verken omtaler fornærmede eller hendelsen knyttet til dommen, så han det ikke som relevant.

– Jeg mener at fornærmede må ha rett til å verne om sin rolle som fornærmet, og dersom forlaget hadde kontaktet vedkommende, hadde vi krenket denne retten, mener han.

Weidner-Olsen mener altså at han selv tok hensyn til fornærmede i den 17 år gamle saken i kraft av å ikke kontakte fornærmede. Han understreker at fornærmede ikke er omtalt i boken.

Samtidig mener Forlaget Oktober at dersom de hadde vært informert slik forlagssjef Engelstad mener de burde vært, kunne de eventuelt ta kontakt med fornærmede for å ta deres nødvendige etiske hensyn.

– Skjønner du, nå i ettertid, at dette er noe forlaget ville vært informert om?

– Jeg skjønner tankegangen, men jeg er uenig. Verken forlaget eller jeg kan foregripe fornærmedes reaksjoner, og ved å ta kontakt ville vi gjort det.

Samtidig som han selv mener å ha gjort det etisk riktige, forteller han at han ikke oppfattet sin egen bakgrunn som noe han var pliktig å informere forlaget om.

Han mener denne saken også reiser noen interessante litterære spørsmål, og at forleggere må forholde seg til prinsipper, og ikke skjønnsmessige vurdering.

– Hvis de skulle endret boken, eller ikke gitt den ut, på grunn av forhold i mitt liv som ikke omtales i boken, da står det dårlig til med romankunstens integritet.

Heidi Marie Kriznik, leder i Den norske forfatterforeningen, skjønner at Forlaget Oktober kunne ha sett annerledes på denne utgivelsen dersom forfatteren hadde informert om sin tidligere domfellelse.
Foto: Adrian Nielsen
Heidi Marie Kriznik bemerker at forlaget rent juridisk er i sin fulle rett til å droppe et nytt opplag. Her fra da hun ble valgt til leder av Den norske forfatterforeningen i 2017. Foto: Adrian Nielsen.

Finnes en klausul

Heidi Marie Kriznik, leder i Den norske forfatterforeningen, skjønner at Oktober gjerne skulle ha visst om dette på forhånd.

– En forfatter skal ikke måtte oppgi tidligere straffesaker overfor forlaget sitt, men så er det heller ikke det Oktober ber om. Jeg kan skjønne at forlaget ville ha sett annerledes på det hvis de visste om dette.

Kriznik er enig i at et forlag skal gå langt i å forsvare sine forfattere, men mener det blir feil å komme med en generell påstand om at de ikke gjør det ut fra denne saken. Hun trekker blant annet frem forlags standhaftige støtte av både Vigdis Hjorth og Karl Ove Knausgård.

I normalkontrakten mellom et forlag og en forfatter finnes det en formulering som her er aktuell. Dersom det har skjedd endringer som «med sikkerhet må antas å ville ha avholdt forfatteren eller forlaget fra å utgi verket i den foreliggende form», kan hver av partene kreve at nye opplag ikke utkommer.

Forandrer lesemåten

Cappelen Damm-forlegger Anders Heger er forundret over denne saken. Han bemerker at han bare snakker på vegne av ham selv, men at det for hans del er vanskelig å forstå Oktobers handlemåte.

Han mener dette åpner for et sett av tanker som er forleggeriet fremmed.

– Hva har et forlag med rimelighet krav på å vite om sin forfatter før de utgir ham? Den vanlige historien er at forlaget står bak sin forfatter. Derfor ser dette veldig underlig ut fra innsiden.

Heger går ut ifra at det er ting i denne saken som ikke har kommet offentligheten for øre.

Selv leste han romanen kvelden i forveien – etter at han ble kjent med bruddet mellom forlag og forfatter – og mener man leser den helt annerledes når man kjenner historien.

– Det at han selv er dømt for overgrep gjør noe med lesemåten. Det har både med den litterære formidlingen og med inntaket av boka å gjøre.

Anders Heger i Cappelen Damm mener dette åpner for et sett av tanker som er forleggeriet fremmed, og er overbevist om at det er flere ting til denne saken som ikke har kommet ut offentlig.
Foto: Adrian Nielsen
Anders Heger synes det er vanskelig å forstå forlagets beslutning. Foto: Adrian Nielsen.

Også Kari Marstein, sjefredaktør i Gyldendal, understreker at hun ikke kjenner alle detaljene i saken. Samtidig som hun understreker at ivaretakelsen av forfatter og utgivelse er viktig – og at en sonet straff ikke gir skriveforbud – mener hun at et godt samarbeid mellom forfatter og forlag er basert på gjensidig tillit.

– Det virker som om Oktober ikke har kjent til forhistorien her, og det er klart at det er en stor fordel å kjenne til slikt når man redigerer og ikke minst lanserer en bok, skriver forleggeren i en tekstmelding.

Voldtektsanklager

Det finnes et noe lignende tilfelle i Sverige. Den kanskje mest omtalte svenske metoo-saken har vært den stadig pågående striden mellom spaltisten og skuespilleren Cissi Wallin og journalisten Fredrik Virtanen.

Tilbake i 2011 anmeldte Wallin Virtanen for voldtekt, men saken ble henlagt grunnet bevisets stilling. – Det er en form for sensur, og det skal veldig mye til for at et forlag sensurerer en bok, sier Marie Lexow i Memo forlag om Oktobers beslutning om å bryte med forfatter Per Marius Weidner-Olsen.
Foto: Memo forlag

Seks år senere, høsten 2017, offentliggjorde Wallin så navnet på mannen hun mener hadde voldtatt henne. Ettersom Virtanen ikke ble dømt, blir han av mange regnet som et offer for en feilaktig metoo-kampanje. Den profilerte forfatteren Åsa Linderborg har kalt det «det største overgrepet i svensk pressehistorie», og han selv har uttalt at svensk presse ignorerte fakta.

Desember 2019 ble Wallin dømt for grove ærekrenkelser etter voldtektsanklagene. I år ga hun ut boka Alt som var mitt, der hun gjentar anklagene.

Mens hun i Sverige endte med å gi ut boken på eget forlag fordi det opprinnelige forlaget trakk seg etter juridiske vurderinger, har norske Memo forlag og Marie Lexow stått pal.

– Vi har fått et varsel om søksmål der vi blir bedt om å trekke boken. Det kommer vi ikke til å gjøre, forteller Marie Lexow.

– Det var avgjørende for oss at han i sin bok Uten nåde ordrett publiserer hele hennes politianmeldelse og de tilhørende avhørene. Ettersom han valgte å brette dette ut først, tror verken vi eller våre advokater at det vil vinne frem med et eventuelt søksmål.

LES OGSÅ:

Ti år siden Knausgårds Min kamp – hvordan påvirket det norsk litteratur?

Anmeldelse: «Maria Kjos Fonn skriver spektakulært godt»

«Dersom dette er for drøy kost, er Vårt Land mer snever enn den ville vært i middelalderen», skriver forfatter