Onsdag kom nyheten om at forfatter Beate Grimsrud er død etter en tids sykdom, 57 år gammel. Den prisvinnende forfatteren er født i 1963 i Bærum, men har bodd på Södermalm i Stockholm siden 1984. Det var her hun gikk bort.

Grimsrud har vært åpen om å leve med kreft. I april i år gav hun ut romanen Jeg foreslår at vi våkner. Boken handler om Vilde Berg som står midt i livet når hun brått får beskjeden om at hun er alvorlig kreftsyk. Hun vet at hennes tid er i ferd med å opphøre. Denne siste romanen fikk svært gode anmeldelser og har blitt omtalt som et hovedverk i forfatterskapet, som rommer prisvinnende titler som En dåre fri (2010) og Å smyge forbi en øks (1998).

Overskudd og klokskap

Forfatterkollega Vigdis Hjort forteller at hun har kjent Grimsrud siden de møttes på seminar i Lillesand i 1990. Siden har de møttes regelmessig.

– Hun har en helt særegen litterær tone, men også et veldig spesielt blikk på verden og tilværelsen som kjennetegner litteraturen hennes. Det gjorde det morsomt, interessant og perspektivflyttende å snakke med henne, sier Hjort.

Hun legger til at Beate Grimsrud på en sjelden måte sammenstilte overraskelse, kreativitet og impulsivitet med refleksjon og analyse.

– Ligner stemmen og blikket i bøkene Grimsrud selv, slik du kjente henne som menneske?

– Mye kan ligne, men i romanene gir hun stemme til mange flere mennesker. Hun har blant annet skrevet mye om barndom, men det var ingenting barnslig med henne som voksen. De ulike romanpersonene snakker ikke nødvendigvis med hennes klokskap. Men det overskkudsaktige og de overraskende perspektivene som preget henne som menneske, finner vi i all kunsten hennes.

Fullverdige fiksjoner

Kari Løvaas anmeldte Grimsruds siste roman i Vårt Land, og innledet sin tekst med å spørre: «Kan det være mulig å fylle en roman om å dø med så mye jubel?». Videre skriver hun: «Ved endt lesning kjenner jeg meg mørbanket, men vet at den smerten teksten handler om ikke kan oversettes til ord.»

Redaksjonssjef for norsk skjønnlitteratur i Cappelen Damm, John Erik Riley, bekrefter at Grimsrud døde som følge av kreft. Hun hadde familie rundt seg, forteller han, selv om ikke hele familien kunne samles grunnet koronasituasjonen i Sverige.

Riley forteller at Beate Grimsrud inntil helt nylig har jobbet både med nye skriveprosjekter og å promotere den siste romanen.

– Et det nærliggende å nå lese Jeg foreslår at vi våkner i lys av hennes eget sykdomsforløp?

– Beate var hele tiden veldig opptatt av at bøkene hennes skulle være fullverdige fiksjonsuniverser, uavhengig av hva Beate selv opplevde. Så Vilde er Vilde og Dåren er Dåren. Når det er sagt, kommer jeg selvfølgelig til å savne mennesket Beate, ikke bare forfatteren.

Oppfinnsomt alvor

– Hvilke røde tråder ser du i forfatterskapet hennes?

– Jeg ser en stor grad av oppfinnsomhet og språklig lek som allikevel alltid er koblet til et alvor. Hun hadde en utrolig evne til å skrive fabulerende og vilt, og samtidig alltid komme tilbake til noen forankringspunkter. Kombinasjonen av de to tingene er ganske unik i norsk og skandinavisk sammenheng. Jeg prøver å tenke på hvem hun likner, men det er jo ingen. Og så skrev hun mangfoldig: Barnebøker, teaterstykker, romaner.

– Når man tenker på bestselgerlistene, så tenker man kanskje ikke på Beate, men hun har vært på bestselgerlisten hele våren, sier Riley.

Les Olav Egil Aunes intervju med Beate Grimsrud her: – Når du er redd for å ta telefonen fra Gud, så er det kanskje at du er redd for at det skal kreve noe av deg