Før livet har tapt

Dersom Norge skal bli en tydelig stemme for å få et totalforbud mot atomvåpen på plass, må alle som opplever at dette er en moralsk forpliktelse, finne sammen. Regjeringen må stilles til ansvar for den tafatte holdningen til FN-traktaten, skriver biskop emeritus Erling Pettersen.

Overflatetemperaturen fra atombomben «Little Boy», som ble sluppet over Hiroshima 6. august 1945, kom opp i 4.000 grader. Kjøretøyer og bygninger smeltet, og trykkbølgen gjorde både dyr og mennesker til støv. En kvart million mennesker ble drept.
Overflatetemperaturen fra atombomben «Little Boy», som ble sluppet over Hiroshima 6. august 1945, kom opp i 4.000 grader. Kjøretøyer og bygninger smeltet, og trykkbølgen gjorde både dyr og mennesker til støv. En kvart million mennesker ble drept.
###

Hvordan kan vi snakke sant om atomtrusselen? Jeg stiller spørsmålet i en tid hvor stormaktene på ny rasler med utslettelsesvåpen, og hvor USAs president har fjernet seg langt fra sine forgjengere i et aggressivt språk om hvem som har den største knappen å trykke på.

Kontrasten er stor om vi går førti år tilbake i tid. I sluttdokumentet for FNs spesialsesjon om nedrustning av 1978 heter det: «Menneskeheten står overfor et valg. Vi må stanse våpenkappløpet og gå over til nedrustning eller stå ansikt til ansikt med tilintetgjørelsen.»

40 år er gått. Fremdeles står stormaktene mot hverandre med våpen som er mer enn tilstrekkelige til å ødelegge alt liv på jorden. Ødeleggelseskraften har apokalyptiske dimensjoner. Hvor henter vi språket fra om vi ønsker å sette dette på dagsorden med ny tyngde?

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP