Kultur

Finner håp i vanskelige samtaler

– Bildebøker kan være et godt verktøy for å åpne for de vanskelige samtalene med barn, mener seniorrådgiver i Redd Barna. Barneboken Fargene som forsvant tar for seg temaer som krig og flukt.

Bilde 1 av 4

Barn som er blitt berørt av krig har en historie som trenger å bli fortalt. Men også alle de som møter og skal dele hverdagen med flyktninger fra krig trenger disse historiene, mener skaperne av billedboka Fargene som forsvant.

Constance Ørbeck-Nilssen har skrevet en rekke barne­bøker, flere­ av dem i samarbeid med illustratør og billedkunstner Akin Duzakin. Deres siste utgivelse handler om en mor og en datter i et uspesifisert, krigsrammet land. Allikevel tenker de på Fargene som forsvant som en bok om håp.

Fugler på flukt

– Jeg har vært veldig søkende etter å forstå hva som skjer i Syria nå, hva som skjer med barna, og hvordan vi kan uttrykke dette på en annen måte enn gjennom tall og statistikker, sier Ørbeck-Nilssen.

Plutselig var historien der for forfatteren. Hun har vært opptatt av et episk, persisk dikt fra 1100-tallet, Fuglenes forsamling, og etter hvert ble det klart for henne at fuglen måtte bli et viktig motiv i historien.

– Barn søker ofte til usynlige­ venner, noen å snakke med, og i boka blir en fugl fra morens fortellinger en hjelper for jenta. Den gjør det mulig for henne å komme tilbake til en tid da alt var annerledes. Den hjelper jenta og hente fram motivasjon til det de skal: flykte.

Betyr det at håpet er knyttet til flukten?

– Både ja og nei, mener Ørbeck-Nilssen.

– For moren og jenta er det slik, men boka gir absolutt ikke noe idealisert bilde av flukt. Jenta spør på et tidspunkt fuglen: «Du som ser lenger enn det vi kan se, hvor lenge kan vi bli her?» Fuglen svarer: «Når du ser alle fargene på himmelen, kan dere dra.»

Forvirre leseren

Fargene må jenta hente fram i løpet av boka, det skjer også gjennom illustrasjonene, før de samles i regnbuen på det siste oppslaget, forklarer Ørbeck-Nilssen.

– Jeg har forundret meg over dette: Hvordan overlever barn? Hvordan bevarer de evnen til glede og lek?

Selv om konflikten i Syria har opptatt skaperne av boka, har det å ikke spesifisere tid og sted vært et bevisst valg.

– Jeg hadde lyst til å forvirre leseren litt, sier illustratør Akin Duzakin.

– I illustrasjonene finnes både kirkelignende bygninger, og noe som ligner moskeer. Det er ikke en bok spesifikt om Syria eller Irak, men generelt om krig. Neste gang kan krigen bryte ut et helt annet sted, sier han.

Duzakin mener at man i litteraturen ofte, når man har skullet snakke med barn om krig, har gjort i overkant mye for å sukre pillen. Det kan for eksempel være å gjøre karakterene til dyr.

– Vi har ikke tatt noen slike omveier. Min jobb er å skape en scene som på sett og vis er realistisk. Ødelagte bygninger – ja, et ødelagt land, og mennesker som deg og meg.

Et tungt tema for barn?

– Ja, det er vanskelig, medgir Duzakin.

– Men en slik barnebok er et alternativ til noe som er enda vanskeligere: nyhetssendinger. Det er ikke alt som vises på TV som er egnet for barn. Men barn er veldig opptatt av det som skjer! En bok som Fargene som forsvant er et møtested der voksne og barn kan snakke sammen om dette. Et møtested som er trygt.

LES OGSÅ: Bøker kan få barn til å åpne seg om overgrep

Åpent og konkret

Trygge møtesteder og å åpne rom for samtale, er også ved kjernen når vi snakker med Grete Vandvik, Redd Barnas seniorrådgiver for barns rett til å bli hørt.

– Hvordan snakke med barn om krig?

– Det aller viktigste er å være til stede for barna i hverdagen, slik at de kan snakke med deg om både det ene og det andre og det tredje. Det handler ikke først og fremst om å ha den ene samtalen om dette ene alvorlige temaet, men å møte barna på deres premisser, og være ærlig med dem, sier Vandvik.

Hun minner om at barn får med seg langt mer enn det voksne gjerne tenker over. Det kan være bruddstykker fra radioen som bare var tenkt som litt bakgrunnslyd fra den voksnes side, eller ting som blir sagt i skolegården.

– En voksen kan hjelpe barnet med å gi noen sammenhenger og knagger, sier Vandvik.

Vandvik har ikke lest Fargene som forsvant, og kan ikke uttale seg om boka direkte, men er generelt positiv til at slike bøker kan åpne opp for samtaler.

– Barn tenker ofte veldig konkret, og en bildebok kan være et godt verktøy for å kunne snakke om for eksempel krig, knyttet til konkrete situasjoner og bilder, sier hun.

LES OGSÅ: Her er en håndsrekning til barn som lever i utrygge hjem. Og til oss som bør hjelpe dem.

Tilbake og videre

Både for forfatter og illustratør har det vært viktig å holde på håpet, midt i alvoret. Hva fargene symboliserer kan tolkes på flere måter, mener Akin Duzakin, men det har med håp å gjøre.

– For meg handler fargene mye om muligheten for et mangfoldig samfunn. Men det kan også handle om følelsene, livslysten og håpet til den enkelte, sier han.

– For jenta i boka betyr farg­ene noe helt spesielt, sier Constance Ørbeck-Nilssen.

– Det handler om å finne tilbake til noe som var godt. Om å få tak på noe og ta det med seg på reisen videre.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur