Hjelpe og trøste

Boken er laget av svenske Stina Wirsén, som er både forfatter og illustratør. Oversettelsen til norsk er utført av Gro Dahle, forfatteren som mer enn noen her hjemme har bidratt til å sette skjønnlitterære ord på små barns vanskelige oppvekstkår. Allerede i 2002 kom boken Snill, og året etter Sinna mann, begge på Cappelen forlag.

Unnselig

Den nye boken både heter og er liten. Stina Wirsén har valgt et uttrykk som er så unnselig at det nesten ber om unnskyldning for at det finnes. Et lite pip fra bokhyllen om et digert problem. Dette er så vanskelig at man ikke kan sette navn på det engang. Derfor heter hovedpersonen bare Liten – på omslaget med liten l til og med. Og foreldrene heter Ene og Andre, mens Noen bor ved siden av, og i barnehagen finnes Store.

Det kan hende at fraværet av ordentlige navn hjelper barn og voksne som skal bruke boken som utgangspunkt for å snakke om vanskelige emner, at barn lett kan lese sin egen vonde historie inn i denne, siden den er så anonym. Jeg er usikker på om det er nødvendig. Det kan hende at det til og med virker mot sin hensikt, fordi den ved dette skiller seg ut fra andre bøker barn forholder seg til og gjør barnets vanskelige opplevelser til noe som ikke fortjener ordentlige navn. Jeg opplever at dette valget reduserer boken noe. Den blir mer et pedagogisk hjelpemiddel enn skjønnlitteratur.

[ LES FLERE BOKANMELDELSER HER ]

Forbløffende

Når det er sagt, er den antakelig et riktig godt pedagogisk hjelpemiddel. Teksten er nøysomt essensiell, vi får bare vite sånn omtrent hva som er problemet hjemme hos Liten. Stina Wirséns strek er særpreget og karakteristisk. Personene har fasong som kjønnsløse amøber og det er forbløffende hvor godt hun får fram ulike stemningsleier bare ved små nyanseringer av omrisset av kroppene, munn og øyne. Ørene svinger som talende antenner i ulike retninger, og så er det naturligvis sprutende gråt.

Figurene er risset opp mot hvit bakgrunn og fargelagt med fargeblyant. Denne teknikken bidrar også til å kommunisere sinnsstemningen. På gode dager er de ganske jevne og harmoniske i fargen, mens når det stormer som verst, er det rablete streker både inni og rundt figurene. Og Liten, stakkar, har for det meste en ganske rablete mage, selv når han (eller er det hun, eller siden det er en svenske: Hen?) får komme inn til naboen og drikke saft.

LES OGSÅ: Han koker suppe på småbarn

Åpenhet

Det er heldigvis blitt mer åpenhet omkring omsorgssvikt og overgrep som tidligere var beskyttet av diskresjon rundt hjemmets fire vegger. Det skal vi være glade for. Og bokutgivelser som dette bidrar til å gjøre verden til et bedre sted å være. Det er lov å vise omsorg, ja, vi skal gjøre det. Boken slår klart og greit fast at «De som er store skal ta vare på de som er små. Sånn er det bare.»