Debuterer med Carew som narkobaron

Vårt Land fikk møte den blide og ivrige filmregissøren Irasj Asanti­ på kafeen Pascal i Oslo, etter en pressevisning av den norske gangsterfilmen Høvdinger denne uken. Asanti presiserer fra første øyeblikk hvor mye arbeid hans folk har lagt ned i denne filmen. Som mange regissører før ham, har Asanti slitt med å få støtte til produksjonen fra Norsk filminstitutt.

– Hvordan var det å lage din første langfilm?

– Det var ufattelig stressende. Jeg hadde klart å skrape sammen 250.000 kroner til hele produksjonen. Det tok oss seks måneder å spille inn filmen og da spilte vi inn omtrent én dag i uken. Vi måtte gjøre det på denne måten fordi alle som jobbet med filmen gjorde det i dugnadsånd og ikke fikk betalt. Jeg har tidligere brukt det samme filmcrewet på kortfilmen Inn i vårt mørke hus, som handler om tvangsekteskap. Jeg spurte om de kunne tenke seg å være med og gjøre dette sammen med meg. Heldigvis sa de ja, forteller Asanti.

LES ANMELDELSEN AV FILMEN: Ikkje heilt høvding

Populær

Kortfilmen ble vist på NRK og syv internasjonale filmfestivaler. Den genererte mye oppmerksomhet for Irasj Asanti, noe han mener har vært en viktig grunn til at folk har vært villige til å stille opp i Høvdinger.

– Vi var bare fire stykker på hele crewet, så det var ganske krevende å få til. Skuespillerne syntes at det var dødsgøy å få være med på en gangsterfilm, så de takket ja til alt. Men mange av scenene vi skulle spille inn, hadde vi veldig kort tid på. For å få lov til å spille inn gratis, måtte det gjøres før eller etter åpningstidene. Noen ganger måtte vi til og med skynde oss å spille inn en sekvens mellom kunder, sier den norsk-kurdiske regissøren.

Asanti synes at filmen hans burde fått statlig støtte.

– Man trenger ikke bare å støtte­ de filmene som er kunstneriske. Vi har dessverre sett at mange norske filmer med høye budsjett ikke blir sett av så mange­ på kino. Vi må huske at vi også skal lage film for at folk skal kose seg, ikke bare for at de skal gråte. Man burde få lov til å lage komedier og actionfilmer, mener han.

Det er 40 kinoer i Norge som vil sette opp Høvdinger, noe Asanti mener er et uttrykk for at kinoene tenker litt annerledes enn konsulentene som bestemmer hvem som skal få støtte til filmprosjekter.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Hemmelig

Regissøren holdt filmen for seg selv en stund etter at den ble ferdig.

– Jeg ville helst ikke konkurrere for mye med store amerikanske filmer, så nå håper jeg på dårlig vær og at mange går og ser den, gliser han.

– Det er en skitten og mørk film. Det er slik jeg liker å ha det, men det er også fordi vi ikke hadde penger til lyssetting og sminke­, ler filmskaperen som er regissør, produsent, manusforfatter, i tillegg til å være skuespiller i en sentral rolle i filmen.

Naturlig nok ble det mye sjonglering underveis.

– Noen ganger sto jeg i fullt kostyme med mobilen i hånden mens jeg bestilte mat til alle sammen. Så måtte jeg bare legge­ mobilen fra meg for å spille inn en scene rett etterpå. «Behind The Scenes» er blitt noe for seg selv!

– Hvordan fikk du skuespillerne­ med på laget uten en krone?

– Jeg hadde en idé om at jeg ville lage en kul actionfilm som publikum kan synes er spennende og gøy. Jeg ringte til folk underveis og fortalte om ideen min, og spurte om de hadde lyst til å være med. Da vi var kommet litt lenger, viste jeg klipp fra det vi hadde spilt inn også.

LES OGSÅ: Slik kan du unngå å synde på kino

Uerfarne

Asanti forteller at langt fra alle i filmen er etablerte skuespillere.

– Jeg ga dem frihet til å spille og improvisere, så lenge det ble riktig med hensyn til historien. Det er vanskelig å konsentrere seg om dialog når man ikke jobber med profesjonelle skuespillere. Jeg kunne ikke presse dem til at «akkurat dette skal dere si», men for at scenene skulle bli gode, lot jeg dem delta på den måten de ønsket og følte seg komfortable med.

Regissøren skrev alltid den delen­ av manuset som skulle spilles­ inn dagene før innspilling, så filmen er ifølge ham selv blitt ganske impulsiv. Da han begynte­ med innspillingen, hadde 
han ikke noe manus og mange hadde­ ikke blitt med på laget enda.

– Og John Carew?

– John Carew kom ikke med i produksjonen før halvveis inn i filmen. Jeg kjente ham litt og visste at han hadde spilt inn film i Canada (Dead of Winter). Jeg ringte og fortalte om hva jeg drev med, sendte over manus og noen videoklipp og spurte om han ville være med. Han var veldig profesjonell i alle scenene han var med i. Han kom tidlig, jobbet hardt og ble igjen helt til vi var fornøyde med opptakene.

LES OGSÅ: Omstridd himmelfilm fylte teltet på Skjærgårds

Nervøs

– Tenkte du noen gang at dette ikke kom til å gå?

– Man vet jo ikke om noen plutselig ikke kan eller vil være med likevel, også siden de ikke fikk betalt. Jeg var alltid nervøs for at noen skulle bli syke. Jeg visste at ting kunne komme, men jeg tenkte at dette skulle jeg klare uansett.

– Jeg kjente jo bare noen albanere­ og spurte om de ikke ville være med å koke noe sammen. En sånn type fiksjonsfilm som man ikke lager noe særlig av i Norge. Jeg har forbilder som Martin Scorsese og Michael Mann, men jeg har ikke vært 
inspirert av dem i denne filmen. Man kommer ikke nær de gutta nå lenger.