Film

Kalifat er skandi-krim med internasjonalt uttrykk

Mange har fått øynene opp for den svenske Netflix-serien Kalifat den seneste måneden. Men lykkes den i å skape nyanserte mennesker i dette betente landskapet?

Alt synes normalt og hyggelig: Pervin, en kvinne tidlig i 20-årene, pludrer på vennlig svensk med et spedbarn under morgenstellet. Det viser seg at morgenrutinen også innebærer å ikle seg niqab og at vi befinner oss i et IS-kontrollert Raqqa. Ute på gaten blir kvinnen vitne til en brutal avstraffelse. Året er 2015 og voldelige islamister styrer den nord-syriske byen på brutalt vis. Mange av dem kommer fra Sverige, deriblant Pervins ektemann, en fremmedkriger som lider av alvorlig posttraumatisk stress etter å ha vært delaktig i drap på barn.

Terrorplanlegging

Den svenske Netflix-serien Kalifat tar oss altså hardt og effektiv inn i denne virkeligheten, og følger dessuten flere handlingsplan i Stockholm: I et forsøk på å hjelpe Pervin (Gizet Erdogan), kommer politietterforskeren Fatima (Aliette Opheim) på sporet av en storstilt terroraksjon som planlegges fra Syria. I drabantbyen Järva utnyttes tenåringsjenters opprørskhet av lærerassistenten Ibrahim (Lancelot Ncube), som ønsker å sende dem til Raqqa som bruder. Ibbe, som han kalles, er en lederskikkelse i terrornettverket og skjuler iskald besluttsomhet og fundamentalistiske holdninger under et karismatisk og vennlig ytre.

LES OGSÅ: TV-serien om 22. juli er god traumeterapi for oss som folk

Krim

Ja, sjelden har man sett en slik utspekulert og minneverdig skurkeskikkelse på denne siden av Atlanteren. Heldigvis står ikke de to kvinnelige hovedrollene tilbake, verken i hvordan de er skrevet eller hvordan de forvaltet av skuespillere og serieskapere. De er mennesker vi tror på, selv om situasjonene de befinner seg i av og til oppfattes som konstruerte.

Med sterke kvinnelige rollefigurer, intrikate dobbeltspill-plott, politikk og en følelse av korrupsjon i systemet, sorterer nemlig Kalifat under betegnelsen «skandikrim». Banebrytende thrillere som Broen og Millennium satte standarden i forrige tiår, i bok- serie- og filmform. Typisk for denne skandifiseringen av krimsjangeren var også uglamorøse, lysrøropplyste politikamre, gråblek nordisk himmel og monoton etterforskning. Samtlige elementer er tilstede i Kalifat, selv om utgangspunktet er mer internasjonalt. Det er uklart om serien bruker formen for å formidle et budskap om terror og radikalisering, eller om den egentlig er en nytradisjonell krim, jazzet opp med overskriftvennlige stikkord.

Vi serveres typiske krim-tvister – tilfeldigheter vi ikke hadde godtatt i andre sjangre – menyen består forutsigbart nok også av cliffhangers, biljakter, spaning og et lydspor som forteller oss akkurat hvor intens spenning vi skal føle.

Realistiske mekanismer

Kalifatet fungerer likevel best når den leses som samfunnskommenterende. Det paranoide ekteskapsdramaet i Raqqa og det gryende opprøret til tenåringene i forstaden er mer interessante å følge enn etterforskningen og oppnøstingen. Vi får et stort bilde; fra fortvilte foreldre med et mindre aggressivt forhold til religion og utenforskap enn avkommet, til IS-krigere som skildres som mennesker og ikke som fundamentalistiske drapsmaskiner.

Samtidig synes serien mer interessert i radikaliseringens strukturer og mekanismer enn i det psykologiske. Den fortettede krim-realismen tillater ikke et virkelig dypdykk i hva som egentlig skjer når et ungt menneske i et fritt land velger å leve etter de strengeste sharia-lover, med lav terskel for avstraffelse og voldsbruk.

22. juli

Det er imidlertid tatt effektive fortellervalg, det er for eksempel gledelig at serien ikke benytter seg av tilbakeblikk. Vi trenger ikke historien om hvordan Pervin ender opp i Syria, vi ser den gjenta seg med ungdomsskoleelevene. Her er handlingsforløpet tett på beskrivelsene i Åsne Seierstads To søstre. Det er også sterke paralleller til 22. juli-terroren, med utilpasse etnisk svenske gutter som blir terrorister. Det er lett å tenke at det ikke er tilfeldig at serien inneholder en hvit varebil med en kunstgjødselbombe.

LES OGSÅ: Åsne Seierstad har skrevet en besettende god bok om radikaliseringsprosesser og uforståelige valg

Logikk

At Kalifat har en underholdende krimform, betyr heldigvis ikke at den er forutsigbar. Her er blant annet en interessant vri på sjanger-maksimen om at en etterforsker kun løser en sak hvis hun blir suspendert fra politiet. Vi får obligatoriske scener med innlevering av våpen og skilt, men historien skal ta en uventet retning.

Men det er det kvikke innblikket i radikaliseringens logikk, og seriens forståelse for hvordan det kan skje, som gjør Kalifat severdig. Klokelig nok leverer den ingen enkle løsninger.

---

Kalifat

  • Svensk Netflix-serie, 2020
  • Serieskaper: Wilhelm Behrman
  • Med: Gizem Erdogan, Amed Bozan, Aliette Opheim, Lancelot Ncube

---

Les mer om mer disse temaene:

Einar  Aarvig

Einar Aarvig

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Film