Kvinnefilmfestival i Ankara viser at den kunstneriske kritikken mot Erdogan lever i beste velgående
– Vi er barnebarn av eldre tiders hekser – vi bryr oss ikke om hva presidenten sier, sier deltakerne i Flying Broom Festival.
Mania Akbari, iransk filmskaper i eksil i London, vant Fipresci-prisen for sin poetiske og personlige dokumentar, , som hun har laget med sin partner i London, kunstneren Douglas White. (Foto: Flying Broom International Women´s Film Festival, Ankara)
Ville jeg bli møtt av en skare
hijab-kledde kvinner med strenge begrensninger for hva de kan vise i kinosalen? Og i åtte dager være omsluttet av Ramadan-fastende filmelskere?
Det viste seg at mine forestillinger om Tyrkia, næret av medias omtale av landet de siste årene, viste seg å være altfor ensidige. Til tross for at den autoritære presidenten Recep Tayyip Erdogan og hans Rettferdighets- og utviklingsparti (AKP) har trukket samfunnet i mer religiøst konservativ retning, drives kvinnefilmfestivalen Flying Broom av tyrkiske kvinner som har et avslappet forhold til den slags.
De lar håret flagre fritt, går i vestlige klær, sminker seg gjerne og tviholder på at staten skal være sekulær, slik president Mustafa Kemal Atatürk bestemte da han stiftet den på 1920-tallet. Spør du filmentusiastene om livssyn, svarer de at de er ikke-troende eller sågar overbeviste ateister. At jeg kommer fra Norge med en idé om at dagens president vil få dem til å legge bånd på seg, irriterer dem skikkelig.
Bestill abonnement her
KJØP
