– En dommers dilemma lykkes i sin utforskning av etiske dilemmaer, der både religion, juss og allmenn moral spiller inn. I tilegg har filmen en briljant Emma Thompson i hovedrollen, sier Alf Kjetil Walgermo, Vårt Lands kulturredaktør og juryleder for Andreasprisen.
I går kveld delte Walgermo ut den økumeniske filmprisen på filmfestivalen i Haugesund. Juryen, som i tillegg til Walgermo har bestått av biskop emeritus Erling Pettersen, filmkritiker i Vårt Land, Kristin Aalen og kinosjef Eli Røthe, skriver i jurybegrunnelsen at «religiøse forestillinger brytes mot lovverkets grensesettinger» og at «arbeidslivets profesjonalitet står mot privatlivets underliggende sorg og tiltakende krise». Juryen understreker også den sterke skuespillerprestasjonen til Emma Thompson, og at filmen lykkes «med å snakke sant om livet og gjøre dilemmaene i filmen relevante for oss alle»
Janusansikt
Jurymedlem Erling Pettersen sier at juryen for Andreasprisen hvert år er på jakt etter filmer som går dypt inn i de eksistensielle dilemmaene vi omgis av.
– I år så vi vel en 15–16 filmer, og det var flere gode konkurrenter til vinnere, blant annet den tyske filmen Ett minutts stillhet. Vi valgte likevel En dommers dilemma, fordi den på en glimrende måte tematiserer religionens noen ganger usunne påvirkning på menneskesinnet, og samtidig på en overbevisende måte tematiserer betydningen av en etisk refleksjon, som tør å la menneskeverdet gå foran en autoritær religiøs påvirkning fra ledere som bruker Gud til å undertrykke mennesker, sier Pettersen.
Han mener et fellestrekk ved de siste årenes vinnere er at de viser at religionen har et janusansikt: Både kjærlighetens og bestialitetens ansikt. Filmer som tør å sette søkelys på usunn religiøs påvirkning i folks liv.
– Juryen leter etter filmer som kaster lys over eksistensielle temaer, men samtidig har klare kunstneriske kvaliteter.
LES MER: – Også jussen trenger å bli sett utenfra
Humanistiske verdier
Andreasprisen ble første gang delt ut i 1985 og deles hvert år ut på filmfestivalen i Haugesund. Prisens grunnlegger, forfatter, teolog og filmkritiker Andreas Borch Sandsdalen, opplevde i gutteårene på 1920- og 1930-tallet at flere kristne hevdet at å gå på kino, var å gå fortapelsens vei. Sandsdalen oppdaget imidlertid tidlig at flere filmer hadde store kvaliteter, og at det også for kristne var viktig å lære seg å vurdere filmenes kvalitet, og tilegne seg kunnskap om dens virkemidler.
– Er det fremdeles slik at dette utgangspunktet for Andreasprisen gjelder?
– Mye har endret seg siden den gang. Derfor begrenser vi ikke til kristne, men også humanistiske verdier. Stadig flere filmer har også innslag fra andre religioner, og vi prøver å se etter hva de har felles. I dag er dette mer aktuelt enn i Sandsdalens tid. I dag er det like viktig å se hvordan religionen kan sette søkelys på ting som ellers ofte får en overfladisk behandling, mener Erling Pettersen.
– Hvilke ting tenker du på?
– Menneskeverdet, hva et menneske er. Den åndelige søken, og de åndelige spørsmål. Sett i et større, og ikke bare kirkelig, perspektiv enn tidligere.
