Markedsstyrt skattejakt

Finnes det en sjel i Karsten og Petra-maskineriet?

Karsten og Petra på skattejakt er blottet for overraskelser, den fungerer snarere som en bekreftende lek med barns forventninger. Hederlig nok, men det er ikke slik man lager barnefilmklassikere, ­skriver vår anmelder.
Publisert Sist oppdatert

Et av flaggskipene i landets kommersielle barnefilmflåte er i ferd med å bli sjøsatt. Karsten og Petra på skattejakt er kapittel nummer syv i serien om de nysgjerrige ­bestevennene, den tredje med nye skuespillere. De blir neppe de siste til å gestalte de unge eventyr­erne, som mest av alt ønsker at alt skal være tradisjonelt. Karsten og Petra har feiret jul med ribbe og snø, reist til et Afrika Dr. Dyregod ville nikket gjenkjennende til, og nå skal de, utkledd som pirater, finne skatter i den østfoldske skjærgården. Sjørøvere selger barnefilmbilletter, det vet alle.

Episodisk og snusfornuftig

For 50 år siden gravde sommerkompisen til Petras bestefar ned en serie skatter, der den ene leder til den andre i et slags eventyrlig rebusløp. Filmen får dermed en episodisk struktur som vil fungere ypperlig når den skal formateres for visning på TV. Den gjør det dessuten lett å henge med for de minst konsentrerte delene av publikum.

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP