Film

Markedsføres med bibeltroskap

Ny Paulusfilm viser at det fortsatt er trøblete å blande hellige fortellinger med kunstnerisk frihet.

I dag har en ny, amerikansk film, Paul, Apostle of Christ, norgespremiere. I markedsføringen har regissør og manusforfatter Andrew Hyatt gjort et stort poeng av at man kun har benyttet de bibelske tekstene som er kildemateriale i filmatisering av det dramatiske livet til apostelen Paulus.

– At de sier dette, viser hvor omstridt det er i mange miljøer å blande bibeltekstene med kunstnerisk frihet. Filmskaperne vil unngå kritikk for at de tar for lett på de hellige fortellingene, sier Kjartan Leer-Salvesen ved Høgskolen i Volda.

Martyr

Filmen ble sluppet på det amerikanske markedet i slutten av mars av Sony Pictures.

Samme helg hadde også Pacific Rim Uprising og Black Panter premiere. I løpet av premierehelgen spilte Paul, Apostle of Christ inn 5 millioner dollar, og endte som den åttende mest sette.

Handlingen kretser rundt at den aldrende Paulus møter evangelisten Lukas. Gjennom tilbakeblikk får seerne vite hvordan han går fra å være en knallhard forfølger av kristne, til selv å bli en av lederne i den tidlige kirken. Hovedparten dreier seg likevel om de siste månedene av hans liv, før han dør som martyr i Roma. Og her har anmeldere påpekt at det nye testamentet sier ikke et ord om hvordan Paulus dør. Om bibeltroskap er viktig for markedsføringen, kommer filmskaperne aldri bort fra at dette er vanskelig å gjennomføre i praksis, nikker Leer-Salvesen:

– De bibelske fortellingene blir for fragmentariske og trenger å fylles ut for å kunne bli til en spillefilm, sier han, men legger til at kritikken fra motsatt hold er nettopp at filmene tar seg for lite kunstnerisk frihet.

Caviezel som Lukas

I Norge er det foreløpig bare satt opp visninger av filmen i Kristiansand. Det er produksjonsselskapet OBD som står bak, som tidligere har spesialisert seg på pedagogiske kortfilmer rettet mot et katolsk segment. Filmen har fått skryt for å være bedre kvalitetsmessig enn de fleste såkalte «Faith films». Mike D’Angelo i A.V. Club peker også på at den henvender seg til et sekulært publikum blant annet ved å forklare et mirakel først og fremst med medisinske årsaker enn bønn.

Tittelrollen spilles av James Faulkner, kjent fra HBO-serien Game of Thrones (Randyll Tarly), samt Downton Abbey (Lord Sinderby). Faulkner har også spilt pave Sixus IV i dramaet Da Vinci's Demons.

Det store navnet er likevel Jim Caviezel, som spiller Lukas. Han spilte Jesus i Mel Gibsons The Passion of the Christ i 2004. Og til amerikansk presse har han vært opptatt av å fortelle at han var avhengig av å lese i Bibelen, be rosenkransen og gå jevnlig til messe for å lykkes med å bære rollen som den fromme Lukas.

LES OGSÅ: Kildekamp om Maria Magdalena

Kontakter menigheter

– Hvilket publikum finner denne type filmer?

– Det er litt ulikt. En film som The Passion of the Christ, med store skuespillere og Gibson som regissør, kunne treffe bredt. Også storsatsingen Exodus har appell til et allment publikum, som en spennende fortelling som er godt laget. Jeg tenker at en Paulus-film er mer for menighetspublikummet.

Leer Salvesen peker på at det i forbindelse med markedsføringen av slike filmer har vært flere initiativ der man har tatt kontakt med menigheter.

– Noe lignende har vært forsøkt også i Norge. Og å treffe dette publikummet blir desto viktigere når det er snakk om en film som er voldelig og derfor omstridt, slik Passion var, sier Leer-Salvesen.

I USA har Paul, Apostle of Christ fått 13-årsgrense, mens den i Norge har fått 12-årsgrense på grunn av «nærgående skildringer av tortur og tematikk som kan være forstyrrende».

Filmen premierevises bare i Kristiansand

Når Paul, Apostle of Christ har Norges-premiere i kveld, blir den kun vist på kino i 
Sørlandets hovedstad.

– Dette er en såkalt «teknisk release», som vi gjør noen ganger. Vi prøver først én kino, og hvis det fungerer bra, går vi bredere ut, sider Bård Flaen, PR-sjef i United International Pictures (UIP) Norge.

Det er UIP som distribuerer filmen her til lands. Flaen forklarer den begrensede visningen med at de er usikre på hvor godt filmen ville lyktes med full distribusjon.

Lite markedsføring

– Hvorfor er Kristiansand valgt som eneste visningsby?

– Vi hadde en god dialog med dem, og de hadde lyst til å prøve. Jeg tror de også har opplevd en større etterspørsel blant sine 
kinogjengere, sier Flaen.

Med teknisk release følger det lite markedsføring annet enn litt materiell til den lokale kinoen.

– Blir det ikke da desto vanskeligere for filmen å gjøre det så godt at dere velger å distribuere bredere?

– Det kommer helt an på filmen, men det er ofte kinoer som har god kontakt med kinogjengerne som lykkes.

Bra i USA

– Filmen har gjort det svært godt i USA. Det har ikke påvirket dere?

– USA har et veldig stort «faith-basert» publikum, som vi kaller det, men i Norge er ikke dette markedssegmentet like 
stort.

Arne Borge

Arne Borge

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv er journalist i kulturavdelingen i Vårt Land.

Mer fra: Film