Film

Tarzan i trøbbel

«Apenes konge» er tilbake på kinolerretet, og kritikere mener figuren er rasistisk og utdatert. – Det er urettferdig, sier norsk Tarzan-ekspert.

Bilde 1 av 3

– Det er lett å bruke store bokstaver om ting som ikke nødvendigvis er rasistiske, sier Tarzan-kjenner Bjørn Are Davidsen. Han har vokst opp med bøker, filmer og tegneserier om figuren, og skrevet flere innlegg om fenomenet på bloggen Dekodet. Nå tar han barndomshelten i forsvar.

– Det har vært tradisjon for å beskylde Tarzan-figuren som sådan for å være et uttrykk for vestlig kolonialisme og imperialisme, sier han.

– Spesielt på 60-tallet handlet det nok om et nødvendig behov for å fremme antirasistiske holdninger generelt.

LES MER: Ghostbusters blir fort et feministisk prosjekt

Rasismeanklager

Tarzan er helten som ble foreldreløs som spedbarn, og adoptert av gorilla-aktige menneskeaper med eget språk. I den afrikanske jungelen kjemper han mot kjeltringer som utfører overgrep mot mennesker, dyr og natur.

Etter at forfatter Edgar Rice Burroughs skapte figuren i 1912, har historiene blitt filmatisert en rekke ganger. Nå svinger jungelhelten seg igjen over lerretet, i kinoaktuelle The Legend of Tarzan, som har fått hard medfart av internasjonale kritikere.

– Hvem trenger Tarzan? spør Milton Allimadi i en kommentar på Huffington Post. Ifølge ham er figuren et uttrykk for vestlig kolonialisme og et uheldig menneskesyn, og kommentatoren mener «Hollywood bør begrave Tarzan og legenden om rasisme».

Allimadi er ikke alene. Skribenter for CNN, The Guardian og The Hollywood Reporter mener den ferske filmen føyer seg inn i en lang rekke fortellinger med samme narrativ; en hvit, vestlig helt må redde stakkarslige minoriteter som selv ikke evner å beskytte seg mot farer. Derfor etterlyser Allimadi nå en afrikansk helt som kan sørge for at Tarzan og hans likesinnede havner i glemmeboken.

Brutal

– De første bøkene om Tarzan ble skrevet for hundre år siden, sier Davidsen.

– Å sette dem i samme bås som andre historier om hvite helter som er skrevet sytti, åtti eller hundre år senere, blir urettferdig.

Han mener historiene fort ville fått enda hardere medfart dersom hovedpersonen ikke var hvit.

– Han framstilles som vill og brutal – kanskje i overkant brutal – mot de hvite skurkene. Vi kan jo bare tenke oss hvordan det ville blitt oppfattet dersom denne figuren, som blir kalt «apenes konge», selv var mørkhudet.

LES MER: Gutteboka bedre enn sitt rykte

Latterliggjøring

Ifølge Davidsen er det også stor forskjell på hvordan afrikanere framstilles i Burroughs originalbøker og de mange filmene som har blitt laget om figuren. I flere av filmene har de vestlige kolonistene ofte afrikanske bærere, som ofte løper og gjemmer seg fordi de er redde for myten om Tarzan.

– De framstilles dermed som dumme og overtroiske, og opptrer på en måte som vanskelig kan beskrives som annet enn latterliggjøring av dem.

Bøkene, derimot, er ikke utpreget rasistiske, mener Davidsen.

– Den originale bokserien åpner jo med at Tarzans far reiser til Afrika nettopp for å undersøke beskyldninger om rasisme og utnyttelse av lokalbefolkningen. I boken, som i den nye filmen, får kong Leopold II, sitt pass påskrevet.

Den belgiske kongen som regjerte på slutten av 1800-tallet, koloniserte Kongo og styrte landet med jernhånd. Blant annet innførte han et brutalt slaveriregime som er antatt å ha kostet omkring 10 millioner liv. I den nye Tarzan-filmen er Leopold og hans utsendte antagonister.

– Burroughs' poeng er at når en lokal stamme oppfører seg voldelig og barbarisk, er det fordi den har blitt utsatt for ufattelige grusomheter av vestlige inntrengere, som kong Leopolds folk. I bøkene er det veldig tydelig at han retter svært skarp kritikk mot kolonimaktenes overgrep mot svarte i Afrika, sier Davidsen.

LES MER: Ikke så ulike bokhyller

Problematisk

– Jeg synes ikke Tarzan-universet er rasistisk i seg selv, men det har noen elementer som er problematiske, sier Shoaib Sultan, rådgiver i Antirasistisk senter. Han har ikke sett den nye filmen ennå, men vokste opp med bøker og tegneserier om Tarzan.

– Det er forståelig at noen reagerer på dramaturgien, med en hvit helt som skal redde lokalbefolkning og dyr i Afrika og blir kalt «jungelens konge», sier han, samtidig som han mener vi må se figuren i lys av perioden han ble skapt i.

– På den tiden eksisterte det mange rasistiske forestillinger som sjeldent ble stilt spørsmålstegn ved, og Tarzan er nok ikke den verste av dem.

– Ville vi godtatt Tarzan-figuren dersom den ble lansert i dag?

– Jeg tror ikke det. Det som er et tragisk uttrykk for vår tid, er at vi stadig reproduserer gamle historier. I stedet for å vri og vrenge på gamle helter for å tilpasse dem dagens verdier, hadde det kanskje vært bedre å skape nye som er mer representative for vår tid.

LES MER: Stereotypier for store og små

Fascinerer

Selv om Bjørn Are Davidsen ikke har rukket å se mer enn enkelte klipp fra den nye filmen, gleder han seg over at barndomshelten igjen får mulighet til å svinge seg på kinolerretet.

– Jeg synes det er gøy, og håper det kan bli starten på en ny filmserie. Det er mye fascinerende i bøkene og tegneseriene om Tarzan som virkelig fortjener å filmatiseres på en måte som møter dagens estetikk og fortellermåte på film, sier han.

Tarzan-kjenneren påpeker at figuren har vært vanvittig populær, ikke bare blant et vestlig publikum.

– Det er viktig å huske på at Tarzan ble sett på som helt også i kulturer som ikke er eksplisitt hvite. Tarzan fascinerer på tvers av kulturer og etnisitet. Det er det dessverre mange som ikke har fått med seg.

VL anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Film