– Felles minnelunder må være vakre og verdige

– Slike felles minnelunder må planlegges og utformes med tanke
på både verdighet og funksjon, sier kunstner og landskapsarkitekt Rannveig Søndergaard Holm ved Asplan Viak.

På Steinskogen gravlund i 
Bærum er et eget område avsatt og tatt i bruk som navnet minnelund. Det er allerede kommet opp et tyvetall navn på de gjennomhullede minneplatene som ligger tett opp mot skogen og markblomstene. Midt på dagen skinner solen inn gjennom løvverket fra syd, og fargespillet mellom grønne blader og rustfarget jern blander seg med fuglekvitteret fra skogholtet rett bak.

Steinskogen gravlund

– Det viktigste er at en slik minnelund blir en del av gravplassens helhetlige karakter. Målet må være at den kan bli et estetisk løft for gravplassen som helhet, sier Rannveig Søndergaard Holm.

Hun har planlagt Steinskogen gravlund sammen med kollega Aase Skaug.

– Det er store endringer i hvordan folk tenker seg et gravsted, både for seg selv og sine nærmeste. Det gir seg til kjenne
 gjennom mer individuelle 
ønsker, som ofte går i retning av felles minnelunder. Årsakene kan være rent praktiske. Felles for disse minnelundene er at gravplassbetjeningen tar seg av vedlikehold og stell. Vi flytter mer på oss, og stor avstand for de etterlatte gjør det vanskeligere å følge opp stell. En felles, navnet minnelund kan også være en god løsning når familiekonstellasjoner er kompliserte. Med ulike 
ønsker i en familie, kan dette være en samlende gravform, sier Holm.

LES MER: Ønsker grav uten stell

Doktorgrad

Hun disputerte nylig for sin doktorgrad Grav-arealet som landskapsarkitektur ved Universitetet på Ås. I forbindelse med den har hun besøkt nærmere 300 gravplasser over deler av Nord-Europa. Før hun ble landskapsarkitekt, var hun utøvende skulptur- og tekstilkunstner. For 10 år siden laget hun en første idéskisse til en løsning for navnede minnelunder. Da var dette helt nytt i Norge.

Holm har selv stått for den kunstneriske utsmykningen på Steinskogen gravlund.

LES OGSÅ: Av jord er du kommet, til smykke skal du bli

Rustpreg

– Stedstilpasning er et viktig stikkord. Her på Steinskogen har jeg brukt cortén, et jernmateriale som er spesialbehandlet slik at det ruster bare i overflaten. Materialvalget ble gjort etter ønske fra Bærum kommune, og det fine rustpreget gir et moderne uttrykk. Kunsten er å tilpasse nye virkemidler til en tradisjonell gravplass. Jeg må være bevisst i bruken av det kunstneriske uttrykket, slik at det fungerer sammen med omgivelsene. Tilnærmingen kan være tradisjonell i forhold til en klassisk tanke om hvordan et gravsted skal anlegges, men man kan også kontrastere og bruke et litt mer radikalt uttrykk, forklarer hun.

På Steinskogen gravlund har hun forsøkt å innlemme mønsteret i minneplatene mot skogbrynet som står tett på. Årstidenes gang blir en del av minnelunden, og kan symbolisere livets kretsløp.

– Nå på sommeren danner det perforerte mønsteret et samspill med de grønne bladformene, som kontrast mot det grønne. Om høsten vil rustfargen ligge nært opp til den årstidens fargespill, og om vinteren vil frost og rim bli en del av verket. På 
våren er det rene idyllen her når knoppene brister og solstrålene
spiller gjennom løvverket, til 
akkompagnement av fuglekvitter, forteller hun.

– En felles minnelund skal være vakker og verdig i møte med dem som kommer hit for å minnes sine kjære, og bør i beste fall være et smykke i helheten på gravplassen.

LES OGSÅ: Flere og flere foretrekker fellesgrav

Minnelunder

Anonyme 
minnelunder har vært brukt i lang tid. Men de første forsøkene på å lage felles, navnede minnelunder kom for bare noen få år siden.

– De første forsøkene gikk ut på å plassere små dørskilt på en felles stein. Det var ingen plan for blomster og lys, og dette kunne lett gi et rotete inntrykk. Et slikt felles gravområde må planlegges, og nå er det planer om en rekke slike minnelunder rundt omkring i landet. Man kunne tenke seg at dette var et behov som meldte seg i byene, men 
interessen for å anlegge slike minnelunder sprer seg også til mindre steder. Minnelundene kan tilpasses både for urnenedsettelser og kistegraver, sier hun.

På Steinskogen er det bare urnegraver. Urnene er satt ned i gressdekkede gravfelt i tilknytning til dekorerte minneplatene
med navn. I bakken er det et 
rutenett som holder orden på gravene, og de etterlatte er med på urnenedsettelsen og vet hvor graven er.

Fellesskap

– Jeg tenker at denne kollektive gravformen gir en fellesskapsfølelse, og her har man «naboer». Jeg ser for meg at mange kan ønske seg en slik samhørighet også etter 
livets slutt, i stedet for å ligge helt alene, sier hun.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Verdige

Rannveig Søndergaard Holm har et sterkt ønske om at minnelundene skal bli 
estetiske løft for alle som besøker dem.

– Det er viktig at minnelundene blir karakterfulle, og at de kan gi en verdig ramme når man skal minnes sine kjære. I en tid der slike minnelunder vil bli opprettet mange steder, er det viktig at man gjør et grundig arbeid i både planlegging og utførelse. Minnelundene skal møte mennesker på en verdig måte, sier Rannveig Søndergaard Holm.