Fantastisk overfart i Suzukis skip

Olavsfestdagene ga oss en sensasjon med Masaaki Suzuki. Den japanske Bacheksperten kan alene skape musikkfest.

BRUS: Japanske Masaaki Suzuki skapte kirkemusikkfest på Olavsfestdagene. – Det er nesten slik Sigrid Undset beskriver i Kristin Lavransdatter «i det mektige stenhus syntes disse mennesker være om bord i et fartøi, og sangen var som brus fra et hav».
Publisert Sist oppdatert

Det er godt over femti år siden Ludvig Nielsen, Nidarosdomens legendariske domorganist, tok initiativ til Olavsdagene, forløperen til dagens Olavsfestdager. Og i år, når Nidarosdomen på ny tar imot pilegrimer av alle slag, skjer det med besøk fra Japan. Masaaki Suzuki er i dag en av de aller fremste Bach-tolkere i verden. Men han begynte akkurat slik Ludvig Nielsen gjorde, spilte i foreldrenes kirke allerede som barn, og dro til Bachs kirke i Leipzig som ung. Senere er han blitt litt av en yndling i Leipzig, ja, over alt. Han har spilt inn alle Bachs kantater med sitt ensemble, Bach Collegium Japan, og er nå i ferd med å spille inn alle Bachs orgelverker. Han har mottatt blant annet Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden og Bachmedaljen under Thomanerkorets 800-årsjubileum, for sitt fremragende arbeid med historisk oppføringspraksis.

Griper tak

Vi skriver søndag kveld når konsertpilegrimene samler seg. Orkester og kor er klare, og vi venter bare på én: Suzuki selv. Et lite øyeblikk kan man ønske seg til valfartskirker lenger sør – det er vanskelig å finne ro i all praten her. Men i det Suzuki løfter armene, gløder rosevinduet rett over ham i rødt, og «Kyrie eleison»griper tak. Bachs Luthermesse i g-moll innleder kvelden. Med autoritet og energi ledes kor og orkester inn i Suzukis velkjente stil. Tempiene er høye og krevende for alle, men linjene og helheten tas allikevel vare på. Kveldens hovedverk, Telemanns Die Auferstehung und Himmelfahrt Jesu (Jesu oppstandelse og himmelfart), har en litt mørk og inderlig instrumental innledning, og deler av verket oppleves som et sterkt drama om Jesu lidelse og død før oppstandelsen. Solistene har lange, krevende tekster, og resitativene deles opp i dialoger mellom dem. Koret bidrar med korte partier der hyllesten til den oppstandne kan huskes i to ord: «Triumph, Triumph».Sopranen Joanne Lunn og alten Marianne Beate Kielland har en betagende duett om Jesus som trøster, og bassen Christian Immler synger om Emmausvandrerne. Immler formidler så et sterkt drama når Gud henter Jesus fra «jordens skjød» og stiller ham på berget. Andrew Staples har flotte tenorarier både som tvileren Thomas og som etterfølgeren som erklærer: «Triumph, der Tod ist weggenommen».

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP