Etterlyser andre musikkformer enn gospel og lovsang

Anette Løvtangen sang i sommer gospel, blues, jazz og tradisjonelle kristne sanger i pinsemenigheten Betania under Notodden under bluesfestival. Trond Ytterbø fra Notodden Bluesband på elektrisk gitar og Rev. John Ultvedt på Hammond B3, bidro til et variert, og annerledes repertoar enn hva man vanligvis hører i kristne forsamlinger for tiden.

– Jeg synger gjerne gospel, men jeg har blues som utgangspunkt. Likevel valgte jeg å studere jazz i New York, så jeg er opptatt av musikalsk mangfold. Jeg har bevisst stor spennvidde i repertoaret mitt, og det synes jeg også menighetene her i landet bør ha. Da kan de bedre kommunisere med flere i forsamlingen, sier Anette Løvtangen.

LES MER: Tror ny Jesusvekkelse er på gang

Guds storhet

Sammen med kona Ragnhild reiser Arvid Pettersen på heltid som kristen artist. Deres siste album heter Det eldgamle kors. Under årets Skjærgårdssang, fremførte de en gammel bedehussang i folkemusikalsk pakning.

– Blir musikktilbudet smalt, så tenker man smalt også. Og smalt er ikke det jeg forbinder med en stor og allmektig Gud, sier Arvid Pettersen.

Etter hans mening er musikk det desidert viktigste kulturtilbudet vi har, fordi så godt som alle har et forhold til det.

– Da må ikke kristne snevre det inn til noen få uttrykksformer. Selv om enkelte stilarter kan virke fremmede for noen, er min erfaring at både yngre og eldre i en menighet kan lære seg å like, og i det minste tollerere, musikk man ikke er vant til. Jeg tror det vil berike både dem selv, menigheten, og ikke minst et budskapet som favner både Guds storhet og menneskets kompleksitet, sier Arvid Pettersen.

LES MER: Lovsangen samler og splitter

Arvid Pettersen (t.h.) har både pop, rock, lovsang, gospel, klassisk musikk, og gamle vekkelsessanger på repertoaret. Her under Skjærgårdssang sammen med kona Ragnhild (t.v.). Foto: Olav Solvang

Fellesskapsfølelse

Kreativ leder i Hillsong Norway, Caroline Årsvold, har vært med i Intro, som nå er blitt Hillsong, siden starten. Hun har gått på Hillsong College i Sydney, og kjenner bevegelsen godt.

– Er musikken som benyttes på Hillsong-gudstjenestene for ensidig?

– Vi har landet på et musikalsk uttrykk som søker å kommunisere med flest mulig, og som er enkelt å synge med på. At musikken er gjenkjennelig, tror jeg også gjør at mange får lyst til å komme tilbake, fordi de husker den. Samtidig tar vi med jevne mellomrom inn ulike sjangre. Det kan være en eldre salme som en del av et lovsangssett, eller for eksempel gospel som et kreativt element i en gudstjeneste eller et annet arrangement.

– Hva med de som liker jazz, blues, viser eller andre former for musikk?

– Jeg skjønner at de kan savne dette. I en gudstjeneste må vi uansett ha en musikkform som appellerer bredt. Men det er variasjon; mellom energiske og mer stille partier, og ulike musikalske uttrykk.

Hillsongs kreative leder synes ikke det er et problem at de benytter et internasjonalt repertoar.

– Det globale aspektet skaper en fellesskapsfølelse. Men vi har også oversatt en del sanger til norsk.

– Kan den tekstlige repetisjonen i refrengene bli for ensformig teologisk?

– Flere Hillsong-teologer går igjennom tekstene for å forsikre seg om at de er i overensstemmelse med Bibelen.

LES MER: Kjemper om bredden av kristen ungdom

Føler ansvar

En høygravid Emilia Lindberg (27) fra Edsbyn i Sverige sang nylig på Skjærgårdssang i Langesund. Hun reiser på heltid som sangevangelist, i stadig større grad også i Norge. Tradisjonelle bedehussanger, gjerne i countrytakt, står på repertoaret. Den nyeste CD-en hennes heter Aage Samuelsen på svenska.

– Jeg vokste opp med Aage Samuelsens sanger. Melodiene svinger, og tekstene setter tydelige ord på hvem jesus er. Det handler om kjernen i troen og i livene våre, formidlet på en enkel og tydelig måte.

Det er ikke så mange unge sangevangelister igjen, hverken i Norge eller i Sverige.

– Jeg føler et ansvar for å ta vare på en musikkarv som har betydd så mye for så mange. Etter at country og bluegrass, som har mye til felles med de eldre bedehussangene, er blitt populær utenfor kirken, har også interssen for bedehusmusikken blitt større.

– Har den moderne lovsangen vært med å fortrenge sangtradisjonen som du representerer?

– Jeg tror vi trenger begge deler. At ting utvikler seg, er et tegn på liv. Men det er mye liv i eldre sanger også.

LES MER: Vekkelsesmusikken som sovnet

Savner slitesterke sanger

Musikksekretær i Frelsesarmeen, Jan Harald Hagen, står i en musikalsk tradisjon hvor William Booth tidlig satte forkynnende tekster til gamle drikkeviser, og det i dag er 40.000 som synger i et Frelsesarmekor.

– Hva synes du om kristen menighetsmusikk generelt?

– Jeg skulle gjerne sett at menighetene hadde flere slitesterke sanger med gode melodier, og med mer poetisk dybde. Jeg tror mangelen på dette gjenspeiler samfunnet for øvrig. Det er ikke mye slik kvalitetsmusikk i NRK heller.

Hagen synes det er en uting med egne ungdomsmenigheter med egen «ungdomsmusikk», som fungerer på tvers av andre menigheter.

– En menighet bør favne bredt, både aldersmessig og musikalsk, for vi har mye å lære av hverandre. Salmer, gamle vekkelsessanger og moderne musikk har ingen aldergrense, hevder han.