Et kirkesamfunn som helt fra begynnelsen har vært opptatt av kjøttinntak, er Adventistene.

Ved Adventistsamfunnets begynnelse på 1800-tallet, tenkte i en enkel ramme: Adam og Eva ble tilbudt å spise det som vokste i hagen, og det var et grønt opplegg, forteller Per de Lange. Han er ernæringsfysiolog og folkehelseviter og har jobbet i Adventistkirken en årrekke.

– De første adventistene spurte seg om det kanskje hadde vært best for oss å spise slik? Dietten ble gjerne kalt Edenkostholdet, sier de Lange.

LES OGSÅ: Da teolog Maja Ekström ble vegetarianer, var det et religiøst valg

Også klima

Helseargumentet har tradisjonelt vært den viktigste grunnen til et moderat kjøttkonsum for adventistene. Men dyrevelferd har også vært et tema. I senere år har klimaspørsmålet blitt stadig mer tungtveiende, noe som ifølge de Lange føyer seg inn i en helhetlig tankegang om hva som er godt for en selv, sin neste og omgivelsene. Det handler om å ha en sunn sjel i et sunt legeme.

Adventistkirkens helse- og miljø avdeling har i Norge utgitt Sunnhetsbladet helt siden 1881. Per de Lange er i dag redaktør av bladet, som var tidlig ute med å fremme et plantebasert kosthold.

LES OGSÅ: Espen Ottosen: – Mer politisk enn teologisk

Kellogg

– Har du spist cornflakes? spør de Lange med en liten latter.

Det store selskapet ble nemlig grunnlagt av to prominente adventistbrødre. Dr. John Harvey og Will Keith Kellogg var også opptatt av problemstillinger rundt kjøtt, om det var sunt eller ikke sunt.

I dag er de fleste større arrangementer i den norske adventistkirkens regi kjøttfrie. Men hva folk spiser privat, er deres egen sak, mener de Lange.

– Vi spiser oss ikke til frelse. Det handler om å elske sin neste som seg selv, og ta vare på alt levende, sier han.