Dronning gjennom tidene
Jo Strømgren lar århundrene spenne buen sin. Med danseforestillingen Salve Regina, oppkalt etter den katolske Mariahymnen, skyter han blink nok en gang.
Danseforestillingen Salve Regina minner oss om religionens farer og latterlige blindspor, men også om dens samlende kraft og hva den kan romme av håp og trøst, skriver vår anmelder.
Mariahymnen ble nedskrevet på 1100-tallet. Så venter man seg kanskje noe andektig og respektfullt i danseforestillingen Salve Regina, som har tittel etter denne hymnen. Og ja, Jo Strømgren behandler sitt tema med respekt, men slett ikke andakt. Her er burlesk humor, følsomhet, mørke og elegante sidesprang. En usedvanlig rik forestilling er det blitt, på sine kjappe 75 minutter.
Skingrende
De skingrende trompetene som vi kjenner fra katolske påskeopptog setter tonen. Knapt noen musikk går så gjennom marg og bein som denne – i alle fall ikke om man har opplevd den sammen med de langsomme, tunge prosesjonene gjennom trange gater sør i Spania. I Salve Regina står de sju danserne som forsteinet i hver sine positurer mens trompetene klager, før de langsomt begynner å slepe seg av gårde. Det er dystert. De drar på et gammelt, utslitt flagg. En mann kneler ned og korser seg iherdig. Røyk(else) innhyller scenen og sammen med snedig lyssetting foran et bakteppe av brede tøyremser, får det oss til å akseptere dette utsnittet av virkelighet som et gyldig sted.
Bestill abonnement her
KJØP
