– Den smålige misunnelsen tåler ikke dagens lys. Samtidig er den veldig menneskelig

– Jeg har nok en godhet for de følelsene som ikke har noen rett, sier Marie Aubert.

Vi møter henne to dager før lanseringen av romanen Voksne mennesker.

Aubert debuterte med et brak i 2016 med novellesamlingen Kan jeg bli med deg hjem. Nå har hun skrevet roman om Ida som er singel og barnløs i en alder av 40, og begynner å frykte at det skal være for sent.

LES MER: Forfattere skriver ofte om det som ligger dem nært. De seneste årene har vi fått flere bøker om å få eller ikke få barn

Ikke nok elsket

Maroon 5 sin hit fra tidlig på 2000-tallet, «She will be loved», spilles på lydanlegget i restauranten. Det er en varm ettermiddag. Aubert er litt tilbakeholdende når vi spør hvorfor karakterene i boka handler og tenker som de gjør.

– Jeg vil ikke være så mye klokere enn karakterene jeg skriver om, sier hun.

Det er allikevel klart at fortellerstemmen, Ida, er en kvinne som ser på seg selv som selvstendig.

– Hun er vant til å se på seg selv som ganske suveren, og samtidig tror jeg hun drives av en sterk skam over seg selv. Hun kjenner at hun er i ferd med å bli ganske ensom.

Aubert tror ensomheten til Ida ikke bare handler om å savne egen familie, men at den kommer fra et dypere sted.

– Det handler om en følelse av, eller redsel for, ikke å bli nok elsket. For ikke å ha funnet den plassen hun kan tenke seg å ha i sitt eget liv, og i andres.

Voksen med kontroll

I romanen møter vi Ida på ferie med søsteren Marthe, hennes mann Kristoffer, og hans datter Olea. De tilbringer noen dager sammen på familiehytta ved sjøen. Når Marthe viser seg å være gravid, gjør det noe med rollene søstrene i mellom som er vanskelig for Ida å håndtere.

– Marthe gjør seg mer til et barn enn Ida i noen sammenhenger, men tar samtidig noen voksnere valg. Hun har inngått i et forpliktende forhold. Hun tar seg av et bonusbarn, selv om det er vanskelig, og hun tar ansvar for hytta. Hun er i gang med større prosjekter og mer varige relasjoner enn det Ida er. Men man kan jo spørre seg hvor mye av det som er valg. Mange erfarer jo at «det bare blir sånn».

– Og når det ikke «bare blir sånn»?

– Nei, det er jo mange ting som er ute av ens egen kontroll, både når det kommer til å finne en partner og å få barn.

LES MER: Vi snakker med Siri Hustvedt om hukommelse, onani og meditasjon

Tro på valg

Aubert tror det sjelden har vært lettere å være singel og barnløs som 40 åring, enn i dag. Stigmaet er mindre. Allikevel er det noen ting som har endret seg på måter som gjør barnløshet vanskelig i dag.

– Det var nok en hardere virkelighet før, men kanskje var veien til forsoning også kjappere? Kanskje man var mer innstilt på å ta imot det som kom og akseptere skjebnen.

– Vi tror ikke på skjebnen lenger?

– Nei, vi tror veldig mye på valg. Og det kan være ganske angstskapende å tenke at man skal velge seg fram til en rett framtid.

Familieroller

Noe Aubert har ønsket å utforske i romanen, er hva det å ha eller ikke ha barn har å si for rollen man får i en familie. Fortsetter man å være en datter eller sønn hvis man ikke har egen familie?

I boka kan det virke som om familien til Ida har liten forståelse for hvem hun er som voksen. Samtidig understreker Aubert at fortellingen, slik vi leser den fra Ida sitt perspektiv, er sterkt farget av hennes følelser. Hun er ikke en helt pålitelig forteller.

Ida får noen reaksjoner som ikke er veldig rause. Det at Marthe har det hun selv ønsker seg, trigger gammelt slagg. Det blir ganske eksplosivt. Og Ida forsøker å underminere søsteren overfor bonusbarnet og mannen.

– Hva er det som trigges i Ida?

– Det er vel en sjalusi. Og kanskje en skrekk for å være den i relasjonen som kommer ut med minst. At hun skal bli mer av et barn hvis Marthe blir mer av en voksen.

LES MER: Vi har spurt en rekke organisasjoner om de viktigste utfordringene for jenter og kvinner i 2019

Destruktivt

Negative følelser som sorg og sinne, snakkes ofte om som noe som har en viktig og sunn plass i følelsesregisteret. Det er en åpenhet rundt dette i samfunnet.

– Men du har ikke lov ikke å unne noen noe, eller forsøke å sabotere, sier Aubert.

– Er det bare usympatisk?

– Jeg tror det er menneskelig. Men det finnes helt klart impulser som er ganske destruktive i omgang med andre mennesker. Jeg mener ikke at alle følelser skal få like stor plass i oss. Men det er veldig interessant å skrive om.

Menneskelighet, uten rett

Litteraturen er et frirom for gråsonene, og for det unevnelige, slik Aubert ser det.

– Det er et sted hvor man ikke trenger å bestemme hvordan ting burde være. Det synes jeg er litt godt.

Hun smiler lurt.

– Hvorfor har du vært interessert i å skrive om misunnelse?

– Fordi det er en sånn følelse som ikke har noen rett. Det er mye sorg og sinne som er berettiget. Du har lov å føle som du gjør og til en viss grad også til å agere på det. Men småligheten som ligger i sjalusi og misunnelse, den tåler ikke dagens lys. Samtidig er den veldig, veldig menneskelig.