Den mystiske borg

For nesten fem hundre år siden kom en sju år gammel jente leiende på lillebroren sin. De hadde tenkt seg til muslimene som misjonærer, i håp om å bli martyrer.

For da ville de komme til himmelen, tenkte Teresa Sánchez de Cepeda y Ahumada.

Men utenfor murene møtte de onkelen sin, og han tok de to små rømlingene med hjem. I dag er det reist en utsiktsplattform med fire søyler der de to ble stanset.

Cuatro Postes er det beste stedet å se Avila fra. Byens murer og tårn slutter seg tett omkring en by der katedralens tårn kneiser på toppen.

I år preger Teresas ansikt bybildet i Avila. Det er nemlig 500 år siden hun ble født. Og hun er byens ubetinget mest kjente borger, kjent som Teresa av Avila, eller Teresa av Jesus.

Hun er helgen og doktor av den katolske kirke – det vil si veiledere som er nyttige til alle tider.

Indre borg

«Den indre borg» er tittelen på hennes mest kjente bok. Der utformer hun den veiledningen som – sammen med hennes selvbiografi – er en av de viktigste inspirasjonskildene til den kristne mystikken.

Hun skrev den ut fra en visjon av en borg av diamant opplyst innenfra.

Men det er likevel lett å tenke seg at bildet også skyldtes at hun vokste opp i en by som ser ut som en borg.

LES OGSÅ: Nå kan du reise i Sigurd Jorsalfars fotspor

Fra Cuatro Postes går vi ned til elva, over den gamle brua fra middelalderen og opp mot porten som åpner seg i den tykke bymuren.

Muren står som den ble bygd etter at Raymond av Burgund hadde erobret byen fra muslimene i 1088 – den er altså fem hundre år eldre enn Jerusalems murer.

Med ni porter og 88 tårn er den fortsatt et imponerende syn.

En vandring oppe på muren fra tårn til tårn gir samtidig et overblikk over byen og utsikt til slettelandet rundt, der høye fjell reiser seg i det fjerne.

Vi stiger ned fra muren ved katedralen, som selv utgjør en del av bymuren. Katedralen i delvis romansk, delvis gotisk stil, er vel verd et besøk.

Men i Avila er det kirken bygd over Teresas barndomshjem som er hovedattraksjonen.

Nonne

Teresa kom fra en velstående familie, og levde et beskyttet liv i en familie preget av katolsk fromhet. At bestefaren hadde vært en jøde som tok kristen dåp for å få bli i Spania, bidro til at man var ekstra nøye med å vise seg som gode katolikker.

Teresa var en vakker og livlig ung jente, som likte å snakke med gutter. Moren hennes var død da hun var 14 år, og faren fant det best å sende henne til et kloster for at hun skulle oppdras.

LES OGSÅ: Her er ti norske uttrykk som andre misunner oss

Da hun 19 år gammel bestemte seg for å gå inn i karmelittordenen, var det fordi hun selv mente det var nødvendig for en som hadde så syndige tilbøyeligheter.

Men også i klosteret likte hun å prate med besøkende, og mange satte pris på samvær med den sjarmerende nonnen.

Så fikk hun en visjon av den lidende Kristus, og opplevde at hun selv hadde sviktet ham.

Etter det brukte hun mye av tiden til bønn. I bønn opplevde hun store visjoner, som hun også fortalte om.

Det førte til at hun ble satt under gransking av inkvisisjonen. Hennes selvbiografi ble opprinnelig skrevet som forklaring for inkvisisjonen, som frikjente henne for vranglære.

Jesus og Josef

Men hun var ikke fornøyd med disiplinen i karmelittordenen. Sammen med noen likesinnede grunnla hun et nytt kloster, St. Josefs-klosteret i Avila.

Det står fremdeles, og er det beste stedet å besøke for den som vil få et innblikk i hvem Teresa var.

På fasaden utenfor klosterkirken står en sjarmerende statue av Josef med en 5-6 år gammel Jesus, som ser tillitsfullt opp på faren. Han bærer en snekkersag i gull – det er den vesle snekkerlærlingen vi møter.

Josef var Teresas yndlingshelgen, og de mange klostrene hun grunnla, ble viet til Jesu jordiske far.

Den spartanske klosterkirken står slik den gjorde på Teresas tid. På veggen til venstre ser vi gitteret inn til den lukkede delen av klosteret, og vi blir fortalt at Teresa klamret seg til dette gitteret når visjonene fikk henne til å sveve i lufta – eller levitere som det heter på fagspråket.

Teresadyrking

Men det store stedet for Teresa-dyrking i Avila, er St. Teresa-klosteret på andre siden av byen. I barokk-kirken fra 1600-tallet er det en bedende St. Teresa omgitt av Maria og Josef som pryder altertavlen.

Kirken er bygd over huset der Teresa ble født.

Her finner vi også et museum med en rekke bilder og statuer av henne. Den mest kjente, St. Teresas ekstase av Bernini, befinner seg i Roma.

Men vi får se pisken hun brukte på seg selv. Samt en rekke utgaver av alle bøkene hun skrev og kopien av pavebrevet om kanoniseringen i 1622 og utnevnelsen til doktor i 1970.

I butikken ved siden av kirken selges helgenbilder og Teresa-kaker, som i anledning jubileet er laget i en stor versjon med bilde av Teresa i glasuren.

Her kan man også kjøpe ulike versjoner av hennes mest kjente sitat: «Nada te turbe» – «La ingenting forstyrre deg.»

Fortsettelsen «Solo Dios basta» – «den som har Gud, mangler ingenting» står også på en del av dem.

En borg

Avila er mer enn Teresa. Det er en forholdsvis liten og sjarmerende by, med smale brulagte gater mellom gamle hus. Over alt ser vi murene og tårnene som omgir byen og gir oss følelse av å være i en borg.