Et ansikt stirret på Inge Bruland. Et ansikt fra middelalderen. Det var så levende. Kunne det være Sigurd Jorsalfar?
Bruland er prest. Og fotograf. Han holdt på med å fotografere Stavanger Domkirkes interiør. Det var da han så ansiktet.
Han visste at kong Sigurd hadde finansiert byggingen av domkirken. Hadde han fått portrettet sitt her?
Eventyrlig
Sigurd Jorsalfars reise til Det hellige land er en fantastisk historie. Med 60 skip og 10.000 mann reiste han fra Norge for å være med på forsvaret av riket som korsfarerne hadde opprettet i Midtøsten.
Det var en lang reise med mange eventyrlige hendinger. Mange har latt seg fascinere til å skrive om reisen.
LES OGSÅ: Gud er tilbake i litteraturen – Allah uteblir
Bruland selv har reist langs denne ruta flere ganger. I nesten femti år har han besøkt Midtøsten. Hele tiden har han fotografert. Og snakket med mennesker.
Nå har han rekonstruert sagakongens reise i moderne tid – fra England og Frankrike gjennom Middelhavet til Jerusalem og Jordanelva, og tilbake til Konstantinopel.
Fotograf
Det er mange vinkler i boken. Bruland skriver om Sigurds reise ut fra middel- alderens kilder. Han beskriver stedene slik de er i dag.
Han lar oss møte menneskene som nå bor der. Og han forteller episoder fra sitt liv som reisende fotograf.
Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!
Beretningen om hans gjen- tatte mislykkede forsøk på å fotografere ørkenklosteret Mar Saba er kostelig, den involverer både illsinte munker og palestinske steinkastere.
«Jeg kunne ikke dy meg for å ta et bilde», sier han ofte – og denslags kan føre mye med seg i Midtøsten.
Pilegrim
Men det er først og fremst som pilegrim han reiser i kong Sigurds fotspor og kjølvann. Det er mange kirker og klostre og hellige steder i beretningen.
Vi er med på pilegrimsvandringer til Saint Michel og Santiago de Compostella, så vel som alle stedene i Det hellige land.
Bruland og forlaget har virkelig flottet seg med bilder av topp kvalitet. Bildene er en reise for seg selv.
«Sigurd reiste hjem for å styre landet i nesten 20 år. Med seg hadde han mye gods og gull, noen av de aller gjeveste relikvier, en enestående kulturell erfaring og minner fra de aller helligste steder ... Jeg er blitt ganske mange kroner fattigere og har ikke med meg en eneste relikvie, men er svært mye rikere på opplevelser, gode venner og gode minner,» avslutter Bruland.
Nå deler han dette med oss.
