Journalist: Fredrik Kalstveit
Av jord er du kommet, av jord skal du bli, sies det under jordpåkastelsen på norske gravlunder.
Det som ikke sies er at forvandlingen tar lang tid. Når en kiste senkes i jorda med et menneske i finstasen, venter som regel ett til to tiår før ordene går i oppfyllelse.
I USA tar det ofte enda lengre tid. Her balsameres likene og kistene senkes i en betongkrypt, hvilket forsinker forråtnelsesprosessen ytterligere.
På Fernwood Cemetery, like utenfor San Francisco i California, gjør de det derfor annerledes. Her arrangeres kisteløse begravelser.
LES MER: Nå kan menneskekroppens siste bidrag til kloden bli miljøvennlig
Gravlund uten gravstøtter
Rådgiver ved Fernwood Cemetery, Eamonn Gallagher, har nettopp vist frem kistealternativene på bakrommet: En båre og en lett nedbrytbar kurv.
Nå spaserer han rundt på gravlunden, som ikke ser ut som en gravlund.
Høytruvende eucupalyptustrær skygger for solen og mellom de barkflassende trestammene er det ingen gravstøtter å se.
Gallagher sier de etterlatte har ønsket seg en grønn gravferd. For at området forsatt skal være en blomsterflora og sommerfuglfauna, har de unnlatt å sette opp støtter.
– De etterlatte leter seg frem til gravstedene ved hjelp av GPS-koordinater. Noen ganger setter vi også opp vimpler for dem på forhånd, sier han.
Dødsrevolusjon
Fernwood Cemetery er nå del av en større amerikansk bevegelse for å gjøre begravelser mer miljøvennlige.
I tillegg til at kisteløse begravelser har blitt mer utbredt, så har 17 delstater nylig legalisert vannkremasjoner, også kjent som flammeløse kremasjoner. Metoden, som innebærer at man løser opp døde i lut, skal være mer miljøvennlig enn tradisjonelle metoder.
Delstaten Washington har også gjort det lovlig å kompostere døde.
– Vi lever i en spennende tid for begravelser, sier Gallagher.
– Mye vil nok skje de neste tiårene. Vi vil vurdere å starte med vannkremasjoner, men det er fortsatt mange ubesvarte spørsmål. Er det forsvarlig for begravelsearbeiderne å bli eksponert for lut hver dag? Hvilken innvirkning vil metoden ha på avløpssystemet? Vi har foreløpig ikke felt noen dom.
Katolsk motstand
De religiøse samfunnene later imidlertid til å være mindre endringsvillige, særlig den katolske kirken. Flere kikeledere har vært ute og frarådet kompostering og vannkremasjoner.
Erkebiskopen i delstaten Washington, skriver i et presseskriv at de venter på kontrollstudier, som stadfester at begravelsesalternativene er miljøvennlige.
Dessuten har han betenkeligheter ved om verdigheten bevares ved de nye begravelsesalternativene. Spillvannet etter en vannkremasjon ender på en resirkuleringsdeponi eller direkte i kloakken, avhengig av lokallovgivingnen. Erkebiskoppen synes ikke dette er i tråd med et kristenkatolsk menneskeverd.
Ei heller liker den katolske kirken komposteringsaltenativets grunntanke om nyttiggjøring av menneskekroppen, altså at liket blir til et produkt, nemlig dyrkbar jord, som kan anvendes på linje med blomsterjord kjøpt på supermarkedet.
Som regnet som faller
Samtidig har enkelte i den katolske kirke gløttet på døren.
Etikeren Renee Mirkes, som leder Center For NaProEthics i Nebraska, minner i essayet The Mortuary Science of Alkaline Hydrolisis om at kirken helt fram til 1963 forbød flammekremasjoner og at argumentene som nå brukes mot vannkremasjoner ligner på dem man tidligere brukte om flammekremasjoner.
Tidligere anså man det som uverdig at røyksoten fra døde mennesker ville falle ned igjen på jorda som regn og ende opp i kloakken. Nå misliker mange ideen om at spillvannet skylles ut i kloakken, skriver Mirkes.
Ikke i tråd med gravferdsloven
Den norske gravferdsloven åpner per i dag kun for begravelser og tradisjonelle flammekremasjoner, samt for kisteløse begravelser når det foreligger særskilte grunner.
Åse Skrøvset, rådgiver for gravplassaker i Tunsberg bispedømmekontor, sier at hun ikke anser det som usannsynlig at gravferdsloven vil utvides i fremtiden for å imøtekomme ulike tro og livssyn. Hun vil ellers ikke spekulere i hvordan de respektive kirkemiljøene vil stille seg til metodene som nå er blitt lovlige i USA.
Kirkerådet og bisperådet har per i dag ingen uttalt holdning til vannkremasjoner eller komposteringsbegravelser.
I USA har den lutheranske kirken stått litt på sidelinjen. De har verken velsignet de nye gravferdsmetodene eller frarådet sine medlemmer å bruke dem.
Gamle metoder, nye navn
Tilbake på Fernwood Cemetery forteller rådgiver Eamonn Gallagher at han også har merket seg en annen trend i tiden.
– Jeg opplever at mange gjør ting enklere nå. De kjøper sjeldnere overdådige kister. De betaler ikke lenger i dyre dommer for å balsamere de døde.
Han tror ikke grunnen er at folk vil spare penger og understreker også at mange fortsatt bruker mye penger på sammenkomsten i etterkant av seremonien.
– Jeg tror mange tenker at de døde lever videre i minnene våre, ikke i jorda, sier han.
Kollegaen Janeth Gomez synes noe av eksotifsiseringen rundt de nylig legaliserte gravferdsmetodene er unødvendig. Hun minner om at «det nye» slettes ikke er nytt. Enten det dreier seg om komposteringer eller kisteløse gravferder.
– Vi gjør det forfedrene våre gjorde. De også la sine kjære rett i jorda. Det grønne skiftet innenfor begravelsesindustrien er i realiteten en tilbakevending til fortiden.