Dansk teater dropper «Sataniske vers»

– Det er veldig underlig at danskene lar være å sette opp stykket, sier Tore Vagn Lid, regissør, forfatter og kunstnerisk leder for Transiteatret-Bergen. Han understreker at han ikke kjenner til grunnlaget for at Det Kongelige Teater valgte å skrinlegge prosjektet.

– Hva er i det hele tatt grunnlaget for å gi seg i kast med det, hvis man likevel ender opp med å droppe det? spør han.

Nedprioritert

Årsaken Morten Kirkskov, kunstnerisk leder ved Det Kongelige Teater, oppga for ikke å sette opp Sataniske Vers etter seks måneders vurdering, er prioritering av andre romanprosjekter.

Dramatikeren Hassan Preisler, som er en av initiativtakerne til prosjektet, har liten tiltro til teaterets forklaring.

– Frykt! Kort og godt frykt, sier han til avisen Politiken.

– I Danmark er kulturlivet definert av kunstnernes angst for utstøtelse, og at vi dermed kunne blitt fratatt posisjon og penger. Derfor gjør danske kunstnere ikke noe som kan påkalle seg noen form for ekstraordinær oppmerksomhet.

Til nå har Salman Rushdies omdiskuterte roman kun blitt dramatisert på teater to ganger. Først ved Hans Otto Theater i Berlin i 2008, og ved Staatstheater Wiesbaden i Hessen. Sistnevnte oppsetning hadde premiere lørdag i forrige uke, under massiv politibevoktning. Publikum måtte gjennom flere sikkerhetskontroller før de fikk komme inn i salen, skriver Berlingske Tidende.

LES MER: Advarer mot å la Muhammed få være tabu

Sikkerhetshensyn

Verken Tore Vagn Lid eller teatersjef ved Trøndelag Teater, Kristian Seltun, mener norske teatre er redde for å vise kontroversielle forestillinger. Begge tror Sataniske vers kunne blitt satt opp på en norsk scene i dag.

– Vi har aldri vurdert å sette opp Sataniske vers, men dersom vi skulle det, ville vi nok hatt en diskusjon om hvordan vi skulle forholdt oss til sikkerhet og andre hensyn, sier Seltun.

– Det har vi uansett hvilke stykker vi setter opp. Men det er en lang vei derfra til å la sikkerhetshensyn påvirke repertoaret vårt. Vi tør å gjøre det vi gjør, men kanskje det vi gjør, ikke er så farlig, sier han.

LES MER: Kaller oljeflørten «hyklersk»

Ikke spekulativt

Ifølge Seltun er det en folkelig oppfatning av at det er enkelte temaer man ikke skal ta opp fra teaterscenen. Han mener det er problematisk at mange mener teatrene velger å sette opp omdiskuterte temaer for å skape blest rundt egen virksomhet.

– Mens avisene kan skrive side opp og side ned om kontroversielle temaer, blir teatrene beskyldt for å være spekulative. Det er uhyre provoserende, sier Seltun.

– Et teater skal kunne ha som handling og tema akkurat hva man har lyst til. Vi må få lov til å lage teater om hva som helst.

LES MER: De som roper varsko

Flytende grense. Tore Vagn Lid, derimot, tror enkelte bevisst velger stykker med omdiskutert tematikk av publisitetshensyn.

– Grensen mellom det kontroversielle og det kommersielle er litt flytende. Brennbar tematikk skaper oppmerksomhet og presse, og det kan være en bevisst strategi man følger når man velger å sette opp et stykke som oppleves som kontroversielt, sier Vagn Lid.

Han legger til at det ofte er tydelig i forestillinger dersom oppsetningen er laget utelukkende for å provosere.

– Det betyr ikke at man skal holde seg unna brennbart materiale, men jeg synes det er viktig å se på intensjonen som ligger bak valget, sier han.

Møtepunkt

Ifølge Vagn Lid er det viktig at norske teatre tør å sette opp forestillinger selv om temaet er omdiskutert.

– Kontroversielt materiale er vesentlig, nettopp fordi det er betent. Teateret bør være et verneområde for ytringsfrihet. Det er et møtepunkt mellom mennesker som er direkte og umiddelbart, og egner seg for dialog og meningsutveksling, sier han.

– Selv er jeg ikke redd for å foreslå kontroversielle teaterprosjekter i Norge.

LES MER: Koran-dorull og sataniske vers

Forholdsregler

I løpet av hans tid som teatersjef ved Trøndelag Teater, kan Kristian Seltun kun komme på to eksempler på oppsetninger som fordret ekstraordinære sikkerhetshensyn. Da teateret huset et gjestespill i forbindelse med Jødisk Kulturfestival i 2014, ble det risset inn et hakekors på en av dørene. Teateret var i kontakt med politiet på forhånd, og lignende forholdsregler ble tatt da de samme år satte opp forestillingen Manifest 2083. Stykket er en dramatisering av Anders Behring Breiviks manifest, laget av den danske dramatikeren Christian Lollike.

– De man var mest redd for å støte da, var de pårørende etter terroraksjonene, sier han.

– Da vi så nærmere på det, så vi at det ikke var noen grunn til å la seg støte av forestillingen, som er sterkt problematiserende i fremstillingen av Anders Behring Breivik, sier Seltun.

LES MER: God mottakelse for Breivik-teater

Likt for alle

Teatersjefen, som også har bakgrunn fra Teaterhuset Avant Garden i Trondheim og Black Box Teater i Oslo, tror ikke problemstillingen er annerledes for uavhengige ensembler enn større institusjonsteatre.

– Nedslagsfeltet til et institusjonsteater er jo større, og med større publikum føler man kanskje at man også har et større ansvar. Men i prinsippet er det ingen forskjell, sier han.