Minst 2,1 milliarder kroner trengs for å redde 158 steinkirker fra middelalderen. KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter la tallene fram for barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad i et nettsendt frokostmøte fra Kirkens hus onsdag morgen. Til stede var også Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) som frontet opposisjonens rolle i vårens opphetede måldebatt om sikring av kirkene.

– Vi trenger et samarbeid mellom stat, kommune og kirke. Vi vet nok til å starte. Vi har ingen tid å miste, sa kirkebyggdirektør Randi Moskvil Letmolie i KA.

– Vi skal, og vi må bruke milliarder de neste årene. Det er ikke ofte politikere sier det, sa Kjell Ingolf Ropstad.

Kommunenes ansvar

Han pekte på midlene som ligger i Opplysningsvesenets fond og den kommende lovavklaringen om fondet. Det mener han også vil forplikte kommende regjeringer på at pengene skal gå til vedlikehold av kirkene.

– Ansvaret for kirkene ligger hos kommunene, men vi ser at de ikke klarer å ta løftene aleine, sa Ropstad og viste til at det over tre år er satt av 180 millioner kroner.

Åslaug Sem-Jacobsen uttrykte glede over at regjeringen nå er villige til å følge opp et stortingsvedtak som de selv ikke var med på, nemlig å sikre steinkirkene et forsvarlig vedlikeholdsnivå innen 2030. Hun hevdet at kulturminnefeltet er blitt kuttet med 100 millioner kroner årlig over flere år, noe som også har gått ut over kirkene.

På spørsmål om hvordan man ved nye statlige tildelinger kan unngå å belønne kommuner som ikke har tatt tak i vedlikeholdet, åpnet Ropstad for tanken om en kommunal egenandel. Han knyttet det til nødvendigheten av det lokale engasjementet for å få arbeidet i gang.

Styrke kommunene

Arbeiderpartiets Kari Henriksen sitter i Stortingets familie- og kulturkomité. Hun fulgte framleggingen av KAs tall via nett. Hun sier Arbeiderpartiet har fulgt opp kirkebygg i sine budsjetter.

– Det er bra at regjeringen nå også tar det ansvaret. Arbeiderpartiet vil at utfordringen må løses i et tett samarbeid med kommunene. Skal det være noe realisme i dette, må kommuneøkonomien styrkes betraktelig, sier hun.

Det som bekymrer henne er at statsråden peker på kommunene og snakker om å innføre egenandel.

– Dette må ministeren snakke med kommunene om. For at arbeidet med å rehabilitere kirkene realiseres, trenger vi at regjeringen lytter til og snakker mer med kommunene, kirken og ansatte. Kommunene blør og budsjettprosesser i kommunene handler om å kutte i grunnleggende velferdstjenester, ja, til og med si opp folk, samtidig som Høyre-regjeringen prioriterer milliarder i enda mer skattekutt til enkeltpersoner. Til og med i revidert, i en kritisk tid, der det var helt avgjørende å sørge for at tiltak til for eksempel barn og unge og menighetsarbeid ble styrket, så stilte KrF seg bak en slik prioritering. Kommunenes behov ble prioritert ned på bekostning av skattekutt til noen få.

– Jeg er bekymret for at dette er en ny ansvarsfraskrivelse der vi ser staten peke på kommunene og kommunene blir sittende med svarteper og er nok et eksempel på at Høyre-regjeringen overfører oppgaver, men ikke tilstrekkelig midler til å realisere dem.

Vårt Land har bedt om Kjell Ingolf Ropstads kommentar uten å lykkes.

Enstemmig kommune

Kirka på Kinn ble gjenåpnet i august etter å ha vært stengt ett år for rehabilitering. Av regningen på 17,9 millioner kroner har kommunen betalt 15 millioner. Ola Teigen, ordfører i Kinn kommune, er svært fornøyd med resultatet og framhever det gode samarbeidet med entreprenøren Kulturminnecompagniet, Riksantikvaren og Forsvarsbygg.

– Egentlig var det ingen politisk strid om bruken av pengene. Alle så behovet for å ruste opp kirken, og vedtaket var enstemmig. En annen ting er spørsmålet om det bør være en kommunal oppgave å ta vare på slike kulturskatter. Vi har tatt det opp med Stortinget at det burde komme et statlig program som med det var med stavkirkene. Men vi kunne ikke vente, sier Kinn-ordføreren.

– Hvordan vil det kjennes om andre kommuner får mer hjelp enn dere?

– Først og fremst er jeg glad på deres vegne, så kan jeg kjenne det som forsmedelig at vi ikke kom med i en slik ordning.

Andre viktige oppgaver

– Hva gikk det på bekostning av?

– Dette var midler som kunne vært brukt på skole eller eldreinstitusjoner. Vi har også stort behov for mer vedlikehold av flere kirker, kirkeparker og gravplasser. Nå får vi håpe vi kan få bedre stell på dem i framtida, sier Teigen.

Han sier seg enig med Kari Henriksens kritikk.

– Mange mener man aldri har sett strammere kommuneøkonomi enn nå. Året i år ser ut til å bli enda strammere. Jeg tror mange vil måtte velge andre oppgaver enn å pusse opp middelalderkirker, sier Teigen.

På grunn av epidemien vil feiringen av den nyrenoverte Kinnakyrkja skje neste sommer i forbindelse med Kinnaspelet.

LES FLERE KIRKESAKER:

Drøye to milliarder er prislappen

Våre skrøpelige steinkirker

Ber politikere ta grep

FØLG DEBATTEN:

KrFs krokodilletårer

Anklager Sp for kirkerasering

Kommentar: En skam om skatten går til spille