Sosialrealisme for barn

«Av barn og fulle folk får man høre sannheten», sier ordtaket. Ifølge Norsk Helseinformatikk er en av ti nordmenn storforbruker av alkohol. Det tilsvarer ganske mange mennesker. Kanskje ikke så rart, da, at de har fått en tydelig plass i Ingvild H. Rishøis nyeste diktbok for barn.

---

Poesi

Ingvild H. Rishøi

Ill.: Bendik Kaltenborn

Borti natta. Rim for barn & voksne

64 sider, Gyldendal 2024

---

Savner snurrigheten

Jeg skal innrømme at jeg jublet i 2011 da Rishøis forrige diktsamling Pling i bollen kom. Helsprø, fabulerende dikt om alt som gror i baksetet når man er på ferie, om pappaer som bygger stormannsgale sandslott – og, ikke minst, diktet som begynner sånn:

Er du blitt litt vel normal? / Har du lyst til å bli gal? / Jeg kan hjelpe deg å øve / her er ting som du bør prøve:

Og så kommer en fin, liten liste med mer eller mindre overkommelige galskaps-øvelser. Rishøi la seg tett på leken i Pling i bollen. Og Bendik Kaltenborn fulgte opp med illustrasjoner som fylte ut bildet av en vidunderlig snurrig verden for et årvåkent barneblikk.

Det er denne snurrigheten og det konsekvente barneperspektivet jeg savner i diktsamlingen Borti natta. Det er som om noe står i veien for den – eller som om Rishøi henvender seg til en annen leser enn det lekende barnet.

Flaskepant

Jeg synes hun kommer skjevt ut fra hoppkanten allerede i første dikt, en slags kortpusta goddag-hilsen mellom to voksne som treffes og gir hverandre en statusoppdatering. Denne starten, som er morsomst for en voksen leser, kan selvsagt rettferdiggjøres av bokens undertittel «Rim for barn & voksne». Men det neste diktet er det som setter tonen for boken og i større grad karakteriserer utgivelsen. I diktet hilses Oslo by god morgen:

God morgen, morgen, med sol på blokka / og du som løper og ser på klokka./

(...) Se, barna sykler ned Årvollia / der kom Muhammed, der kom Maria. / God morgen, eiendomsspekulant / og du som går for å samle pant.

Her gjør Rishøi flere ting: Hun hilser god morgen og tegner et mangfoldig bilde av Norge slik det er. Hun rammer inn boka med det vi har felles: En ny dag, og hun skriver et hovedstadsdikt. Dette diktet er det første i en serie som går gjennom boka helt til det blir natt. Hun trekker frem den todelte byen, at Oslo og alt som er i den, har det stygge og det pene ved seg – i alle aspekter. Bendik Kaltenborn har tegnet flaskesamleren sentralt i bildet: En godmaget kar tømmer de siste slantene ut av en grønn boks mens sola står opp og farger morgenen rosa. Det er denne panteren som får blikkets oppmerksomhet. Han setter et avtrykk i boka.

Borte på kjøpesenteret

Det er lengre mellom høydepunktene her enn i Pling i bollen. Diktene oppleves mer voksne. En karakter som er med i flere oppslag, er en lurendreier-doktor som ender opp med å bli gal. Men at han kurerer cellulitter er liksom mer for de voksne enn for de små.

Byens skyggesider kommer stadig tydeligere frem i løpet av bokens gang. I og for seg er det ikke noe galt med det, dikt kan romme stort alvor – noe et av bokens fineste dikt, «Mista», tydelig viser. Diktet handler om et barn som er blitt borte på et kjøpesenter. Illustrasjonen viser et nærbilde av barnet som klynger seg til faren sin, endelig funnet igjen. Smart løst av illustratør Kaltenborn, fint skrevet av Rishøi.

Feilslått Byssan lull

Mot slutten har Rishøi, som sist, skrevet om et par kjente god natt-sanger. Og det er her boka faller for meg. På melodien til Evert Taubes «Byssan lull» har hun skrevet et dikt om et barn som bor i et hjem der det drikkes for mye:

Byssan lull, nå som faren din er full / og ikke kan komme og synge. / Byssan lull, nå som faren din er full / og stormen får alt til å gynge. / Ved store Osean. / Og lille Skagerak. / Og langt opp i Botniske viken.

Her finner jeg få poetiske kvaliteter og lite nyskaping rent litterært gjennom tre ganske like vers. Dette er en variant av den kjente vuggesangen hvem som helst kunne kommet opp med. Rishøi har ønsket å løfte frem det voksne gjør vanskelig i et barneliv i denne diktsamlingen, det er som om hun har forsøkt å videreføre noe fra suksessromanen «Stargate» inn i barnelyrikken. Dessverre lykkes hun ikke så godt med det.

Strikk og hårlus

Kvaliteten er dessverre varierende på diktene i denne samlingen. Her er et fint nikk til André Bjerkes dikt om herr og fru Reinertsen-Rømpe i diktet «Rett og vrang», der mormor og morfar strikker en kåk – men der alt rakner. Fin rytmisk veksling er det også:

«Morfar!» sa mormor. «Snart har vi et hjem!» / Rett, vrang, rett. / Hun strikka doen på rundpinne fem. / Rett, vrang, rett.

Tegneserie-diktet «Alt som rimer, er sant» er godt skrevet og tegnet for et barns blikk. Det samme gjelder nevnte «Mista», og «Brev til håreier», der lusa skriver brev til barnet hvis hår det har tatt bolig i. Her er den rishøiske språksprudlingen på sitt sterkeste i denne utgivelsen. Hun har også et par dikt om hvor befriende det er å skrive ting ut – hun slår et slag for litteraturen og poesien.

Fester seg i kroppen

Rishøis dikt er gode å lese, poengterte, morsomme rytmisk, gjennomarbeidede. Og dikt bør man lese for barn så ofte man kan. På mange måter kan en si at diktets bestanddeler kommer før språket – før ordene blir ord med mening for oss. Bare tenk på reglene vi bruker med babyer, fulle av kaudervelsk rytmikk, en lek som ofte involverer kroppen: Ri, ri på islandshest. Tetil, tåtil, tillerot. For ikke å glemme alle kile-reglene vi bruker på små barn. Og det er en helt egen musikalitet i gode dikt. De fester seg i kroppen.

Så: Plukk opp en diktbok, men heller Rishøis forrige diktsamling, Pling i bollen. Øv på å bli gal – eller se hvilken verden som åpner seg når rim og rytmer får herje fritt.