La radioen og poesien virke sammen

Søndag 21. mars er Verdens poesidag, FN-organisasjonens UNESCOs markering av språklig mangfold og poesiens betydning som levende kulturuttrykk. Ingenting tyder på at den ligger på dødsleie: i år var to av fem nominerte til Tarjei Vesaas debutantpris poeter. Vinneren, poeten Karoline Brændjord, stakk også av med den gjeve utmerkelsen Årets kritikerpris. Både fjoråret og årets norske utgivelser synes å bære preg av sterke utgivelser. Ser man internasjonalt på det, var ikke minst vinneren av Nobelprisen i litteratur for 2020 en poet: Louise Glück.

Amanda Gormans gjennomslagskraft med diktet «The Hills We Climb» viser at det lyriske kan ha appell også utenfor smalere litterære kretser, om noen lurte. Da hadde Gorman riktignok tidenes apparat for å nå ut – fra talerstolen under presidentinnsettelsen i januar.

[ Les eksklusivt Strek-intervju med Karoline Brændjord ]

Nisjeprogram borte

Debatten om hvordan «smalere» kunstuttrykk som poesi formidles, hvilke kanaler den har, kommer til syne med jevne mellomrom. Særlig NRK har måttet tåle motbør. I en innlegg i Aftenposten søndag kritiserer Heidi Marie Kriznik og Amalie Kasin Lerstang i Den norske Forfatterforening statskanalen for å ha prioritert bort nisjeprogammene for litteratur, som «Dikafon» og «Ordet fanger». De mener særlig poesien taper når såkalt «flytradio» – som de beskriver som «koselig prat og anbefalinger av serier fra strømmegiganter [...]» – får forrang.

[ Kommentar: «Kritikk erstattes av koseprat når NRK dekker kulturlivet.» ]

NRKs har svart kritikerne at de ikke nedprioriterer kunst og dypere kulturjournalistikk, men at de har spredt dekningen på flere og bredere programflater for å nå mest mulig ut.

Muntlig medium

Uansett hvordan man vrir og vender på det, er radioen som medium i en særklasse når det gjelder formidling av kanskje særlig poesi som litterær form. Stemmen, språkfølelsen og rytmen som er så viktig for mye av lyrikken får sitt spillerom. Mye poesi er skrevet nettopp for muntlig fremføring, som slampoesien Gorman også er en del av. I radiohistorien finnes det også en tradisjon for eksperimentelle hørespill og såkalt radiolydkunst. Her er utforskingen av de kunsteriske mulighetene som finnes i radioteknikken, men opptaksutstyr, klipping og sending i den gode gamle «eteren» helt sentralt.

[ Radioteater-sjefen: Riktig å legge ned ]

Lyder ved kjøkkenbenken

Ikke minst har Sveriges Radio vært pionerer innen eksperimentell radio. Kunstneren og poeten Öyvind Fahlström er i en særklasse sin utforskning av lyder, språk og ordenes betydning i hørespill som Fåglar i Sverige (1963).

Både poesien og radioen har en lang historie (særlig førstnevnte, da). Begge klarer seg forbausende bra i den digitale valgfrihetens tid. La dem virke sammen!