Ingen slipper unna
Cathrine Knudsen setter ord på en stigende uro over å tilhøre en menneskehet i ferd med å avvikle ikke bare sitt eget livsgrunnlag, men også seg selv som livsform.
Gjennom den lille forskyvningen mot et dystopisk framtidsscenario, underliggjør Cathrine Knudsen den virkeligheten de fleste av oss hele tiden tilpasser oss og lever midt oppe i, skriver vår anmelder.
Erlend Berge
Anmeldt av Kari Løvaas
Det var mørk og tett skog, skriver Kerstin Ekman i Herrarna i skogen: «Bare langsomt skulle den åpnes. Lyse flekker, gjennombrudd i løvtaket. Små rydninger som raskt vokste igjen. Svedjerøyk og øksehugg. Nye åpninger mot sola. Det var det menneskelige i skogen. Slik begynte det.» I dag er 95 prosent av klodens skoger monokulturell industriskog. Så utidsmessig det enn måtte være, figurerer ofte skogens dyp som levende symbol i vårt drømmeliv, om ikke annet så i forestillingen om et mykt mørke som kan gi ly mot sivilisasjonens flombelysning.
I Knudsens siste roman Kjærlighetsfragmentet kan vi lese: «Enkelte har flyttet opp i skogene. De prøvde å komme vekk fra nettet og sterke strømmålere med sendere plassert midt i hjertet av huset.» Tobarnsmoren Lava forteller hvordan hun selv resignerer i kampen mot den konstante påkoblingens invadering av familie- og sjelslivets alle krinker og kroker.
Bestill abonnement her
KJØP
