Ny kurs til paradis

Ifølge en bibelsk fortelling bygget mennesket en gang i urtiden et høyt tårn som skulle nå helt opp til himmelen. Gud likte ikke dette, og skapte forvirring ved at alle begynte å snakke ulike språk og menneskene ble spredd for alle vinder. En fortolkning har vært at vi ble straffet for vår hybriske, overmodige handling.

For mange i dag står vår higen etter stadig økonomisk vekst frem som nåtidens store hybris og selvhevdelse. Vi tror fortsatt vi kan vokse inn i himmelen, men på veien ødelegger vi naturen. Veksten må derfor endre kurs, hevder psykologen, økonomen og politikeren Per Espen Stoknes. Han mener at vi kan nå «paradis» med et annet vekstinnhold.

I 2017 skrev Stoknes den populære boka Det vi tenker på når vi prøver å ikke tenke på global oppvarming. Her fikk vi et overbevisende innblikk i den menneskelige psyke, både det som hindrer endring og det som stimulerer til å åpne seg for det nye.

• LES OGSÅ: Tre grønne partier med kamp mot het klode opplever høstkulda

Naturlig hang til vekst

Som psykolog har Stoknes lite tro på dype samfunnsendringer ved å anvende det han omtaler som «…puritanske tilbøyeligheter til å fornekte begjær og skulle stoppe lengslene etter vekst.» Det ligger i det å være menneske at vi higer etter «noe mer». Stoknes setter seg derfor fore å vise at den naturlige tendensen vår til stadig å skape mer og ville mer, likevel kan styres i retninger som ikke ødelegger kloden. Gjennom litt over 350 tette sider gir han oss innblikk i vekstens historie. Vi får mange ferske eksempler på bedrifter og trender som viser oss konturene av en grønn og sosialt rettferdig vekst.

Det er verdt en applaus at Stoknes med liv og lyst går til denne oppgaven. Han besitter en spennende blanding av psykologisk innsikt, politisk erfaring (gjennom i fire år som vararepresentant på Stortinget for MDG) og har ellers sitt daglige virke på BI, der han leder Senter for bærekraft og energi. Enhver politiker og bedriftseier har derfor noe å hente i denne boka.

LES OGSÅ: Anmeldelse av Naomi Klein: «Hun vil omvende seg. Og hun kan klare det»

Totalt galimatias

Visjonen vi blir forelagt er at systemet må styrke menneskenes livskvalitet og samtidig holde økonomiens fotavtrykk godt innenfor jordas tålegrenser. Sunn vekst er både mer lønnsomt, mer ressursproduktivt og mer omfordelende.

Men hvordan kommer vi dit? Det dreier seg om at vi må øke endringstakten i ressursproduktiviteten i alt vi bedriver. Alt dette beskrives over mange sider, og noen av dem med matematiske formler det går an å forstå.

Boka munner ut i fire scenarioer, hvor Stoknes og et helt team forskere har gått gjennom FNs bærekraftsmål slik de i dag eksisterer, og så analysert dem opp mot ulike vekstparametre. De kan nås ikke i 2030, men i 2050. Men dette vil kun skje under helt andre vekstmål enn dagens, om ikke blir det klima- og naturkaos, samt sosial uro på grunn av økt ulikhet. Mer av det samme vekstparadigmet som vi har i dag er med andre ord totalt galimatias. Nesten på linje med å bygge et babelsk tårn. Det vil bare føre til forvirring.

Litt pensumaktig

Stoknes er ikke redd for å ta tak i virkeligheten og riste den kraftig i sitt kall for at den skal blir bedre. Han har måttet gi mye plass til lange utlegginger av diverse former for økonomisk vekst, og det har gjort boka krevende, delvis tung å lese og noe «pensumaktig». Den bærer preg av sitt BI-opphav. Samtidig ville boka ha vært mindre etterrettelig om den ikke hadde alle eksemplene og diskusjonene underveis.

Min spådom er at denne boka ikke selger like godt som Stoknes' siste bok, men ettertiden vil kanskje vise at Grønn vekst var vel så viktig?

LES OGSÅ: Ny bok med hittil ukjente detaljer om forholdet mellom Frode Berg og e-tjenesten

---

Bok: Sakprosa

• Per Espen Stoknes
• Grønn Vekst. En sunn økonomi for det 21. århundre
• Tiden, 2020

---