Anmeldelse av Skomsvolds siste roman: – Fraværet av en far knyttes til tanken om at Gud trekker seg tilbake

Helt fra debuten har sosial angst vært Kjersti Annesdatter Skomsvolds store tema. I den mursteinstykke boka Monstermenneske (2012), som kanskje også kunne hatt tittelen Kjersti blir forfatter, var tematikken forankret i hennes egne erfaringer med prestasjons- og utmattelsessyndrom. I I dag jeg, i morgen du undersøker hun den sosiale angsten i en mer fiksjonalisert og stilisert fortettet form, enn i debutromanen. Mens hovedpersonen den gang var en gammel kvinne, er hovedpersonen i årets roman en mann i midten av 40-åra som bor og arbeider i leiligheten rett under sin mors, alltid på vakt overfor morens lyder der oppe.

Mer menneske

Tilfeldighetene vil det slik at jeg leser denne romanen rett etter å ha avsluttet V.S. Tidemans Jeg, rommet. Begge disse bøkene handler om ensomme voksne menn som lever i en slags symbiose med sine aldrende mødre. Hos Skomsvolds jeg-forteller Peter framstår ensomheten som en erkjent tilstand av mangel og avmakt som han ønsker seg ut av. Tidemans jeg-forteller hevder på sin side at han selv har valgt sin isolasjon. Men er han til å stole på? Når Tideman lar fortelleren «røpe» seg for leseren, men ikke for seg selv, er det ikke da som om han konspirerer med leseren om å la sin forteller gå fortapt som menneske?