«De fremmede» er på godt og vondt ei nedpå bok uten store fakter
Birgit Alm viser hvordan fattigdom setter folk på utsida av samfunnet, men hun tvinger ikke leseren til empati.
Birgit Alm (født 1967) har markert seg som en sosialrealistisk skildrer av fattigdom i skyggen av velferdssamfunnet.
Hilde Unosen
Ikke å bry seg om penger betyr som regel at en har nok av dem. Om en derimot mangler penger, kan det gå på selvrespekten løs. Gjennom debutromanen Endelig skal vi le fra 2016 og Ensom planet fra 2018 har Birgit Alm (født 1967) markert seg som en sosialrealistisk skildrer av fattigdom i skyggen av velferdssamfunnet, noe det ikke ellers er rikt av i norsk samtidslitteratur.
I årets utgivelse, kollektivromanen De fremmede, lever en gjeng briter og nordmenn i en landsby i Sør-Spania, som en liten koloni expats, altså som fast eller midlertidig bosatte og arbeidende utafor hjemlandene sine. De kommer hovedsakelig fra arbeiderklassa, og har flykta fra det gamle livet, eller bare reist fordi de allerede kjente noen der i landsbyen. Sammen utgjør disse utlendingene et lite samfunn på sida av samfunnet, vevd inn i landsbyens dynamikker prega av forfall, høy arbeidsledighet og en småkorrupt borgermester.
Skjebnefellesskap
Bestill abonnement her
KJØP
