Motstrøms og kjærkomment bidrag om religion og politikk

Av Erik Lunde

Den som i vår tid vil hevde at det teologiske og politiske bør høre sammen, har ingen enkel oppgave.

Nesten daglig får vi servert nyheter om voldelige ekstremister som har fått næring fra politisk islam. Fra India kommer det rapporter om at hindunasjonalister intensiverer forfølgelsen av religiøse minoriteter. I Øst-Europa bruker myndighetene «kristne verdier» som påskudd for å innskrenke demokrati og menneskerettigheter.

Mange vil se på utviklingen som en bekreftelse på at politikk og religion må holdes adskilt, i alle fall dersom vi skal bevare våre liberale og pluralistiske demokratier. Som SV-politikerne Bård Vegar Solhjell og Kjetil Raknes skrev i kronikken Fem prinsipp for religion i det nye Noreg (2016): «Religionen må være tilbaketrekt i samfunnet… Ein sekulær stat er den einaste fungerande modellen i eit fleirreligiøst samfunn».

Belyser og nyanserer

I Politisk teologi går Ragnar Misje Bergem mot strømmen. Han utfordrer dem som tror det er mulig å etablere et skarpt skille mellom religion og politikk, og stiller spørsmål ved om det i hele tatt er mulig å se for seg en politikk som er gjennomført sekulær. «Vi trodde vi hadde laget tette skott mellom religion og politikk, mellom det teologiske og det politiske, men det lekker fortsatt mellom dem», skriver Misje Bergem om det han kaller det teologisk-politiske problem.

Politisk teologi bidrar til å komplisere ordskiftet om religion og politikk. Misje Bergem belyser og nyanserer, og er tilbakeholden med å trekke endelige konklusjoner. Boken er et kjærkomment bidrag til en debatt som ofte preges av forenklede svar.

Ikke alle akademikere skriver gode bøker. Ragnar Misje Bergem er definitivt en akademiker som kan formidle solid faglig innhold mellom to permer. Politisk teologi er godt komponert, med et elegant språk. Samtidig oser boken av faglig tyngde og overskudd. Jeg har en sterk mistanke om at vi kommer til å høre mer til Misje Bergem i årene som kommer.

LES INTERVJU: Ragnar Misje Bergem skriv om korleis vi slit med å forstå vår eiga europeiske historie

Mer Camus enn Luther

På bokens omslag hevdes det at boken introduserer leseren for politisk teologi. Tittelen kan også gi inntrykk av at boken er en innføring i fagdisiplinen politisk teologi. På dette punktet holder ikke Politisk teologi helt det man kan oppfatte at den lover.

Misje Bergem har valgt å belyse den politiske teologien med den europeiske moderniteten som prisme. Forfatteren gjør helt greit rede for sitt valg av materiale og perspektiver, men det betyr også at sentrale deler av den politiske teologiens historie og virkefelt får en mer overflatisk behandling. Et litt morsomt uttrykk for dette er at det i denne boken er flere henvisninger til den franske filosofen Albert Camus (9) enn sentrale teologisk-politiske skikkelser som kirkefader Augustin, pave Gelasius I, Thomas Aquinas, Martin Luther, pave Leo XVIII og Dietricht Bonhoeffer til sammen.

Vanskelig begrep

Begrepet «politisk teologi» er ikke uten videre enkelt å komme i inngrep med. Selv om begrepet snart er 100 år gammelt, eksiterer det ikke en allmenn definisjon og avgrensning. Noen definerer det snevert til å gjelde teologi om statsstyret, mens andre definerer det bredt til å gjelde teologi om politikk, samfunn, økonomi og kultur. Det brukes både for å beskrive en teologisk fagdisiplin, og nærmest som et program i seg selv.

Enkelte ganger forvirrer også Misje Bergem meg med bruken av begrepet – og det hadde vært en fordel om forfatteren hadde tydeliggjort hva han selv legger i «politisk teologi».

«Kusken er gal!»

Historisk har politisk teologi i stor grad handlet om å skjelne mellom kirkens og statens maktsfærer, og legitimere staten og kongen/makthavernes autoritet. Kirken må fortsatt ha en teologi for sin relasjon til stat og myndigheter.

Det så vi ikke minst betydningen av før og under 2. verdenskrig. Store deler av den lutherske og reformerte kirken i Tyskland forble lojale mot nazistenes skrekkvelde. Eivind Berggravs teologi for situasjoner der «kusken er gal», fikk store ringvirkninger for hvordan lutherske kirker forholder seg til staten og politikk.

LEST DENNE? Her er en bok som viser at Bibelen også kan være en helsebringende kilde i mørke tider

Utfordringer

I våre moderne, pluralistiske stater støter den politiske teologien på nye utfordringer. Den tyske filosofen Jürgen Habermas hevder at et møte mellom religion og politikk kan være fruktbart og bidra til å legge et moralsk grunnlag for demokratiet, selv i et sekulært samfunn preget av religiøst mangfold. Men teologiske konsepter kan ikke være fundamentet for, eller gi legitimitet til, institusjonene og lovene. De må være legitime for alle, uavhengig av tro og livssyn.

Dette er en utfordring for den politiske teologien. Jeg skulle ønske at Ragnar Misje Bergem i større grad hadde utforsket den politiske teologiens begrensninger i møte med det pluralistiske demokratiet. Vi som mener at det alltid vil være forbindelseslinjer mellom religion og politikk, skylder samtidig å vise hvor grensene mellom religion og politikk må gå.

Vi kan ikke slå oss til ro med at det teologiske og politiske sfærene er umulig å skille, vi må også sette grenser mellom dem.

LES OGSÅ: Da barnebarnet døde, sa Tua Forsström til seg selv at hun aldri skulle skrive igjen

---

Bok: Sakprosa

• Politisk teologi
• Ragnar Misje Bergem
• Dreyer forlag
• 227 s.
• Oser faglig tyngde og overskudd.

---