– Begge prisene kommer til å være symbolsk viktige for å bevise for omverden at krisen de har gjennomlevd – og fortsatt gjennomlever – tas på alvor. Det kommer til å synes i valget av prisvinnere, sier Marit Lindqvist.
Hun er kulturredaktør for den svenske delen av Yle, Finlands statlige allmennkringkaster. I en artikkel om Nobelprisen, har hun snakket med kollegaer rundt om i Norden om deres forventninger, favoritter og tanker om prisen.
LES MER: Østerriksk og polsk forfatter fikk Nobels litteraturpris for 2018 og 2019
Prestisje på spill
Det nærmer seg to år siden 18 kvinner sto fram i Dagens Nyheter og fortalte om seksuell trakassering av den såkalte «kulturprofilen», som viste seg å være Jean-Claude Arnault, gift med et av Akademiens medlemmer, Katarina Frostenson. Et år senere ble han dømt for voldtekt. Skandalen førte til at flere av medlemmene i Svenska Akademien gikk av, også lederen, Sara Danius, og til at ingen pris ble delt ut i fjor.
– Er prisen fortsatt like viktig, etter skandalene?
– Jeg tror den kanskje er viktigere nå, fordi Svenska Akademiens prestisje står på spill, sier Lindqvist til Vårt Land og legger til:
– Anders Olsson (tidligere leder, red.anm.) har forsøkt å tone ned betydningen av utdelingen for Akademien, men jeg tror omverdenen uansett kommer til å lese inn betydning.
– Selv om Akademien selv hevder at kun estetiske hensyn ligger til grunn for vurderingen?
– Nobelkomiteen og Svenska Akademien tar ikke stilling til geografiske og politiske spørsmål, men jeg tror det er vanskelig for dem å unngå disse spørsmålene akkurat nå. Hvis for eksempel Margaret Atwood, som har skrevet om maktovergrep i en årrekke, skulle vinne en pris, ville det oppfattes som et veldig sterkt standpunkt.
Et bedre akademi
– Ville du bli overrasket om prisene gikk til to menn?
– Ja! Virkelig overrasket, og til og med sint. Ikke om det ble én kvinne og én mann, men to menn: ja. Skjevheten som har vært oppgjennom er så synlig, selv om man har forsøkt å rette opp i det, når det kommer til kjønn og geografi.
– Har prisen samme kredibilitet som før?
– Det er det store spørsmålet. Det har vært snakket om at det finnes en risiko for at en av prismottagerne takker nei. Men jeg synes det ville være litt synd. Selve prisen står for seg, etter min mening. Den er kanskje devaluert akkurat nå, men forfatteren skal kunne glede seg over å bli tildelt verdens største litteraturpris.
Lindqvist mener det ser ut som at Svenska Akademien gjør mye for å rehabilitere seg.
– De har satt i gang tiltak, det er større åpenhet og mer kommunikasjon, det diskuteres mandatperioder og aldersgrenser for juryen, noe som vil kunne hindre at maktposisjoner stivner. Man ønsker å fornye, og samtidig bevare mye av det gamle og gode som finnes i Akademien. Vi må huske at det finnes mye godt også i denne institusjonen. Jeg tror og håper at Svenska Akademien vil komme ut av det som en bedre versjon av seg selv, etter en tid.
Verdige vinnere
– Vil skandalene bli glemt, eller vil det fortsette å hefte ved årets utdelinger?
– Jeg håper at man ikke belaster forfatterne som vinner. Da Kazuo Ishiguro fikk prisen i 2017, fikk han mange spørsmål om krisen, men det kunne jo ikke han belastes for. Akkurat nå står prisutdelingen i skyggen av skandalene, men jeg håper det ikke blir værende slik.
– Har du noen favoritter til årets pris?
– Det finnes uhørt mange verdige prisvinnere. Canadiske Anne Carson har vært en av mine favoritter, men også Joan Didion. Israelske David Grossman er også en god kandidat, og det hadde vært på en god ting om en forfatter fra Midtøsten ble løftet fram. Men man vet aldri med denne prisen. Den kan gå til et kjent navn, men også til en forfatter som er ganske smal – som så plutselig får et stort publikum. Det er noe av det som er gøy med Nobelprisen i litteratur.