Foreldres store kjærlighet

av Andrew P. Kroglund

Den tause sønnen er en 'pageturner' på knappe 160 sider. Pussig nok. Ytre sett er dette en bok om det å ha en funksjonshemmet sønn. Gaute har cerebral parese, viser det seg. Men historien bakes inn i en større fortelling, om et ungt par på vei inn i ­ekteskapet på 1960-tallet. Vi får et stykke Norgeshistorie fortalt gjennom dette ekteparet fra Trøndelag, bosatt i Oslo.

Studier, reiser, arbeid og forelskelse. Så kommer Gaute. Noe er galt, han smiler ikke, han klarer ikke å sitte helt ordentlig, men ingen vet hva det er. Vi blir med til ulike leger og sykehus. Vi får små innblikk gjennom utdrag fra legejournaler. Datidens språkføring virker lite empatisk. Barnet er «retardert, kvapsete, lat». Men noen har små, positive ord å komme med: «En blid, liten kar!».