Bøker

Opplæring i lidelsen og lindringens historie

Viktige sider ved medisinens historie i Norge er gjort tilgjengelig for oss alle.

Radesyken var en forferdelig sykdom som herjet i Norge på 1700- og 1800-tallet. Den kom i mange varianter, men de som ble rammet var «dødens fanger». Så ble sykdommen borte. I boka med den lett groteske tittelen Blod og bein, gitt ut av Nasjonalbiblioteket, kan du lese om denne spesielle og tidsbestemte sykdommen og mye mer.

Synet på smerte

16 av «våre fremste fagformidlere på hvert sitt område innen medisin» har bidratt til denne tankevekkende antologien. Boka handler om lidelse, lindring og behandling i norsk medisinhistorie. Og du verden hvor mye lidelse det har vært! Og hvor brutale virkemidler som måtte tas i bruk for å forsøke å lindre. Forfedrene til dagens kirurgispesialister var «bartskjærere», «feltskjærere», «brokksnittere», «årelatere» og «skarprettere». De forsto seg på skarpe kniver og raske inngrep. Og de ønsket ikke noen smertebehandling! Det var faktisk lenge en utbredt holdning at det var uetisk å operere med bedøvelse! En skulle ikke tukle med naturen. Etergass ble første gang brukt i Norge i 1847. Det åpnet for en ny epoke med mer avansert kirurgi.

Selve synet på smerte har endret seg. Det var for eksempel en alminnelig oppfatning at mindre barn ikke følte smerte på samme måte som voksne. Helt fram til 1970-åra. I dag oppfattes ikke smerte som sekundært til sykdom. Smerte har gått fra å være et nødvendig onde, til en egen diagnose.

Armauer Hansens mørke bakside

Det var et overraskende stort antall spedalske i Norge på 1800-tallet. Det var ikke bare et medisinsk problem. Det skadet vårt nasjonale omdømme. Norge ble satt på linje med koloniale utkantområder som India og Madagaskar. Illustrasjonene som er trykt i Blod og bein, ikke minst Johan Ludvig Lostings prisbelønte tegninger, og fotografiet av det ødelagte ansiktet til Nils Sætre, forteller forferdelige historier om lepraens grusomme konsekvenser.

I 1873 greide Gerhard Armauer Hansen i Bergen å identifisere leprabasillen og påvise at en basill kan være årsak til kronisk sykdom hos mennesker. Det har gjort navnet hans historisk. Mindre kjent er det kanskje at han ble fradømt sin stilling som overlege da han noen år senere injiserte leprabasiller i en pasients øye for å lære mer om spredning av sykdommen. Problemet var at han ikke hadde spurt kvinnen om tillatelse. Dommen står som en milepæl i den medisinske etikkens historie.

Leveren og hjertet

Boka gir i tillegg et rikt tilfang til refleksjoner rundt temaer som fødselsmedisin, psykiske lidelser og epidemiske sykdommer som tuberkulose og syfilis. Fortellerformen gjør flere av artiklene lettleste. Og de skaper historiske kontekster, f.eks. i den tragiske livshistorien til den tjue år gamle «sexarbeideren» Karen Dorthea Olsdatter som ble innlagt på Rikshospitalet i 1853.

To organer får spesiell oppmerksomhet: Leveren og hjertet. Måten å skrive om leveren på er god folkeopplysning for uinnvidde lesere. Likevel, når medisinere beveger seg ut på andre felt kan det bli litt unøyaktig. Mina Adampour viser til at Esekielboka omtaler leveren som et organ for spådomskunst. Men det er Babel-kongen som driver med slikt! Og ikke Israelsfolket. Referansen er også unøyaktig. Det er ikke i Esekiel 21,21 vi finner denne referansen, men Esekiel 21,26.

Boka viser også hvordan moderne medisin har også «avmytologisert» hjertet. Det er den hardtarbeidende sliteren blant organene, og Ikke lenger sentrum for samvittighet og gudserkjennelse.

Hellige hemmeligheter

Den siste artikkelen i antologien tar for seg et stort etisk tema: Taushetsplikten. Temaet er belyst gjennom hvordan sykehistorien, døden og obduksjonen av legen Joachim Wiesener ble belyst i sin samtid av doktor kollega Hansen. Det skjedde med fullt navn i 1889. Reaksjonene var sterke. Detaljerte beskrivelse av disseksjoner støtte mot «etisk pietet og religiøse tradisjoner». Men det avgjørende var om Hanssen brøt med gammel medisinsk eden som er knyttet til Hippokrates: Det «som ikke bør bringes videre skal jeg tie om og regne som hellige hemmeligheter». Norsk lovgivning var upresis. Akkurat denne artikkelen blir for juridisk og detaljert for meg. Men den tar opp et viktig tema.

Manglende teologisk perspektiv

Blod og bein er en interessant samling av artikler som gjør viktige sider ved medisinens historie tilgjengelig for ikke-medisinere. Illustrasjonene og bokas design gir liv til fortellingene. Det er positivt at etikk spiller en viktig rolle i flere av artiklene, men jeg hadde kanskje forventet at overgangen til dagens etiske utfordringer hadde vært tydeligere presentert.

Og noen burde skrive en tilsvarende artikkel, eller antologi, om holdninger til sykdom, smerte og lindring i et kirkehistorisk og teologisk perspektiv. Her skimter vi bare dette viktige perspektivet på den kompliserte utviklingen av moderne medisin.

Les mer om mer disse temaene:

Tor B. Jørgensen

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Bøker