Opplæring i lidelsen og lindringens historie

Radesyken var en forferdelig sykdom som herjet i Norge på 1700- og 1800-tallet. Den kom i mange varianter, men de som ble rammet var «dødens fanger». Så ble sykdommen borte. I boka med den lett groteske tittelen Blod og bein, gitt ut av Nasjonalbiblioteket, kan du lese om denne spesielle og tidsbestemte sykdommen og mye mer.

Synet på smerte

16 av «våre fremste fagformidlere på hvert sitt område innen medisin» har bidratt til denne tankevekkende antologien. Boka handler om lidelse, lindring og behandling i norsk medisinhistorie. Og du verden hvor mye lidelse det har vært! Og hvor brutale virkemidler som måtte tas i bruk for å forsøke å lindre. Forfedrene til dagens kirurgispesialister var «bartskjærere», «feltskjærere», «brokksnittere», «årelatere» og «skarprettere». De forsto seg på skarpe kniver og raske inngrep. Og de ønsket ikke noen smertebehandling! Det var faktisk lenge en utbredt holdning at det var uetisk å operere med bedøvelse! En skulle ikke tukle med naturen. Etergass ble første gang brukt i Norge i 1847. Det åpnet for en ny epoke med mer avansert kirurgi.