Museal kamp mot glemsel og død
Claudio Magris’ siste roman forsøker å kartlegge forbindelser mellom museets skjønnhet, erindringens feilbarlighet og krigens vold.
Claudio Magris er en italiensk forfatter og oversetter. Han har skrevet både essays, romaner og bøker om historie og kultur. Romanene har vunnet en rekke internasjonale priser, og han har blitt nevnt som en kandidat til Nobelprisen i litteratur. handler om et museum dedikert til våpen og minner om krig.
Press forlag
I et museum dedikert til våpen og minner om krig ligger mannen som har skapt museet i en kiste. Han har på seg en samuraimaske og en prøyssisk pikkelhue mens han sover. Når han drømmer begynner museet å brenne – og han omkommer. Mannen i kisten er museets opphavsmann – som har gjort det til en vane å sove blant museumsgjenstandene.
Magris baserer denne skikkelsen – som hele hans siste bok kretser rundt – på en virkelig historie og en faktisk person, nærmere bestemt (og jeg siterer forfatteren selv fra etterordet), «Diego de Henriquez, en genial og kompromissløs triestiner med omfattende kunnskap og sterke lidenskaper, som viet hele sitt liv (1909–1974) til å samle våpen og alle sorter krigsmateriell for å skape et originalt og tettpakket krigsmuseum som, ved å vise frem en stor mengde dødelige redskaper, skulle gagne freden».
Beskrivelser av rom
Bestill abonnement her
KJØP
