Hvordan være både mor og menneske?

Ei 26-årig ung kvinne med to bachelorgrader jobber som vikar i ei kantine når hun uventa finner ut at hun har blitt gravid. Selv om hun er satt ut, begynner hun raskt å innrette seg etter den plutselige omveltninga. Hun flytter ut av kollektivet og inn med kjæresten, og forsøker å innstille seg på at hun tre årstider fram i tid skal bli mor.

Heidi Furre har uttalt at hun med romanen Dyret har forsøkt å skrive den boka hun selv savna da hun blei gravid første gang. For på tross av at det å bære fram et menneske er en uhyrlig vanlig erfaring, er det gjennom litteraturhistoria skrevet overraskende lite om. Furre skriver: «Det er som å leike kviskreleiken, ­informasjonen vrenger og endrar seg før han når meg.» Den førstegangsgravide fortelleren oppdager og går i rette med mangelen på ærlige og gode framstillinger av det å bære fram, føde og fostre opp et barn. For har kulturhistoria bare jomfru ­Maria og yndige helgener å tilby? Alternativet til å overse synes å ha vært å idyllisere.

Det mannlige blikket