Mødrenes byrder
Anne Karin Elstad bar med seg formødrenes historie og slektens gang i lang tid før stoffet tvang seg fram i romanform. Hilde Hagerups biografi om Elstad er selv som en roman.
I dag ville nok den arrogante motstanden og usynliggjøringen Anne Karin Elstad ble møtt med, hatt mye dårligere kår, skriver vår anmelder.
Stian Hole (illustrasjon)
Å lese Hilde Hagerups forfatterportrett av Anne Karin Elstad trigger alle de store spørsmålene: Hva er godt romanstoff? Hva er kvalitet? Hvorfor får noen bøker så mange flere lesere enn andre? Og ikke minst dette: Hvilke holdninger og eventuelt fordommer går vi inn i lesingen med?
Mødrenes byrder
Selv bar Elstad alle fortellingene sine med seg i lang tid før hun kunne begynne å sette dem ned på papiret. Det var formødrenes historie og slektens gang. Det var mødrenes byrder og egne kriser. Stoffet tvang seg fram under motstand, så det til slutt ble umulig å holde igjen. Lærergjerningen ble etter hvert lagt på hylla og husmorrollen likeså, men først etter mange års dobbeltarbeid. Som typisk kvinne av sin generasjon var Elstad fanget i sin egen tids kvinnerolle, skrivingen måtte foregå når alt annet var unnagjort. Kanskje var det nettopp dette som skapte forfatteren, at hun klarte å fange både slektens historie og sitt eget opprør mot datidens normer og gi stoffet en form som talte til leserne.
Bestill abonnement her
KJØP