Hverdagens poetiker
Som få andre har Trude Marstein blikk for familielivet i den senmoderne virkeligheten. Klassikere og plattheter sidestilles når et livsløp foldes ut.
Trude Marstein lader det daglige med mening og skaper god litteratur av det tilsynelatende ubetydelige, mener vår anmelder.
Erlend Berge
Da jeg var liten, broderte moren min et bilde med et Wergeland-sitat jeg ikke forsto: Se nøye skal du øyne det store i det små. Ordene stod inntil en helt vanlig blomst og et gresstrå. Sitatet får betydning i møte med Trude Marsteins nye roman, Så mye hadde jeg. Som hverdagens poetiker gjør hun det lille stort, lader det daglige med mening og skaper god litteratur av det tilsynelatende ubetydelige.
Marsteins perspektiv zoomer inn den karakteristiske lille enkeltdelen. Som et kamera justerer blikket seg i romanåpningen: «I stua stråler alt, firkanter av sollys ligger over sofaryggen med dirrende skygger fra bladene på lønnetreet, en flue borer mot vindusglasset. Tante Liv sitter og blar i et fotoalbum. Og pappas avis på stuebordet.»
I et sveip foregripes romanhandlingen og skrivemåten. Det handler om livet i familien og det skildres gjennom Monikas blikk.
Bestill abonnement her
KJØP