Lang ferd mot litteraturens oase

Øyner i ørkenen lider under sin digressive tyngde, men henter seg inn gjennom inderligheten i ­henvendelsen.

OASE: «Teksten er ikke noe som vokser ut av støyen omkring, der og da, men er snarere et alternativ til omgivelsene. Et unntak fra regelen, en oase», skriver John Erik Riley i sin essaysamling.
Publisert Sist oppdatert

Hvem er jeg i verden? Hvordan skal jeg ­kunne finne min plass i et samfunn som defineres av digitale mediers deling og en rastløshet ingen Facebook-konto vil kunne slukke?

John Erik Rileys siste bok ­skriver seg inn i essayets ­tradisjon for selvransakelse og kultur­kritikk, men tar flere ­omveier enn de fleste. Iblandet den essayistiske reisen finnes ­fototeoretiske betraktninger, reiseskildringer, ­betraktninger rundt familien og på hvilke ­måter litteratur og kunst kan skape pusterom i en hese­blesende virkelighet.

Panoptisk mentalitet

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP